Fag i fare
NTNU-styret ber fakulteter om å vurdere studieprogrammene de tilbyr.
I et notat spør styret hver enkelt fakultet om å beskrive sin studieprogramportofølje slik den er i dag; hvordan fakultetets internasjonale studieprofil ser ut og hvordan fakultetene skal videreutvikle sin programportofølje angående fjernundervisning, etter- og videreutdanning og tilbud til deltidsstudenter.
– Oppdraget til fakultetene er ikke å kutte i antall program, men å vurdere om porteføljen er i overensstemmelse med strategier og behov i samfunnet for øvrig, fastslår Eirik Lien, rådgiver i Studieavdelingen ved NTNU.
Annen tone på HF
Det Historisk-filosofiske fakultet (HF) ser på saken på en annen måte.
– En mulighet kan bli å skjære ned på de største studieprogrammene, skulle det være nødvendig, sier dekan Kathrine Skretting.
– Men dette er noe vi ikke har satt oss i. Vi fortsetter å se på saken.
– Et breddeuniversitet må ha en grunnkompentanse. Derfor er det nødvendig med en del basisfag som ikke har det store antallet studenter, som for eksempel gresk, latin og generell lingvistikk, sier Lien.
– Dessuten har de norske universiteter fordelt «små» fag seg imellom, der NTNU har ansvar for fonetikk og swahili, og det kan ikke fjernes med begrunnelsen at det er få studenter.
– HF vil verne og beholde den faglig bredden samtid ønsker vi oss å verne og beskytte masterprogrammet og fagtilbud på det nivået, sier Skretting.
Mindre ressurser per student
– Jo mer studenter NTNU tar opp jo mindre ressurser det blir per student, og det er ikke ønskelig, sier prorektor Julie Feilberg.
– På den andre siden kan dette føre til at NTNU ikke når kravene til kvalitetsreformen på grunn av manglende ressurser, fortsetter hun.
– Per i dag finnes det rundt 19 140 studenter ved NTNU,men det er vanskelig å fastsette det eksakt antallet på de forskjellige fakultetene fordi det finnes mange studenter som bare tar enkeltemner.
