Flygende forskningsiver
Fire NTNU-studenter skal til Frankrike for å delta på European Space Agencys årlige parabelflyging for studenter. Målet med turen er å finne effekten vektløshet har på dyrking av plantefrø.
Forskning
– Vi anbefaler virkelig andre studenter å prøve seg på det samme. Dette blir helt rått, sier studentene.
Christina Aas, Dag Evensberget, Basit Mohammad og Torbjørn Houge møttes i faget romteknologi for en tid tilbake. På en forelesning ble de informert om European Space Agency (ESA). De arrangerer to årlige parabelflyginger i forskningens ånd, en for studenter og en for «virkelige» forskere. Poenget med parabelflyging er å konstruere vektløshet.
– Vi hadde innmari lyst til å være med på en sånn flytur, så vi sjekket opp om det var mulig. Det var det.
Konkurransen om å bli med var imidlertid hard, og uten et forskningsprosjekt var det bare å glemme å søke.
– Vi hadde i utgangspunktet ikke noe å forske på. Derfor gikk vi rett og slett rundt på NTNU og spurte etter interessante tema.
Studentene besøkte etter hvert Plantebiosenteret på Dragvoll. Der fikk de idéen å teste hvordan Plantebiosenterets selvutviklede potteplante fungerer i vektløs tilstand.
«Womit Comet»
Studentene tror flyturen kan bli litt skummel. Når uerfarne kropper opplever vektløshet, blir man lett kvalm. De tror derfor spyposene vil bli flittig brukt.
– Flyet kalles ikke «womit comet» uten grunn, ler Mohammad.
De er likevel godt rustet for turen.
– Vi har hatt sikkerhets- og helsekurs, og skal ha sikkerhetsbrifing, sier Aas.
De må også ta beroligende midler for å få musklene til å slappe av, og koffein for å holde hodet kvikt. Tidligere ble amfetamin brukt til dette formålet.
– Det er vel kanskje like greit at tidene har forandret seg, mener Mohammad.
Dyrt prosjekt
For å få gjennomført testingen av modellen var studentene nødt til å søke om støtte. Dette gjorde de på samme måte som da de skulle finne et egnet prosjekt, de tok initiativ og spurte sannsynlige bidragsytere. Norsk Romsenter har vært en av støttespillerne.
– De kom nok på banen for å bidra til rekruttering, ikke fordi eksperimentet er så viktig for norsk romfart generelt, tror Mohammad.
Firkløveret søkte også på legater for NTNU-folk, og fikk støtte på denne måten. I tillegg til dette har rektorpotten bidratt økonomisk.
– Mulig for flere
Tor-Henning Iversen har det faglige ansvaret for biologiforskningen ved NTNU. Han har vært studentenes faglige kontaktperson, og skryter av dem.
– De har vært veldig entusiastiske, de jobber når det er nødvendig, uansett når på døgnet det er. De har også vært flinke til å skaffe penger selv.
Han tror også det er mulig for andre studenter å gjøre det samme.
– Det er mange fagområdet ved NTNU hvor lignende forskning kan gjøres, og hvor man for eksempel kan få mulighet til å være med på parabelflyging.
Mye jobbing
Studentene forteller at de har lagt ned veldig mye arbeid i prosjektet.
– Vi har vel brukt rundt et år på dette nå. Siden vi er studenter og må ha hjelp til alt, har det gått. I starten hadde vi mange dårlige idéer, sier Aas.
– Det er dessuten mer jobb enn det ser ut til, fordi det er tusen krav som må være oppfylt for at modellen vi skal ha med oss skulle bli godkjent, forteller Evensberget.
– Det var også mye jobb med administrative ting som søknader og finansiering, til tider mer enn med det faglige, forteller Mohammad.
