For få unge i Finland
Finland vil mangle utdannet arbeidskraft i flere bransjer innen 2012, viser en fersk rapport. Selv om trenden er generell i Norden, må landene løse problemene hver for seg.
Undervisningsministeriet i Finland offentliggjorde 23. april en foreløpig kalkyle som viser utviklingsplanen for utdanning og forskning fra 2007 til 2012. Rapporten slår fast at størrelsen på ungdomsgruppa i Finland ikke er tilstrekkelig for å tilfredsstille behovet for ny, utdannet arbeidskraft.
Rapporten konkluderer med at «utdannings- og arbeidsmarkedet for unge og voksne holder på å differensieres slik at ungdommer ikke kan rekrutteres til utdanning og arbeid innen alle bransjer.»
– Dette må sees på som en del av den såkalte eldrebølgetrenden i Europa, mener forsker Kristian Steinnes ved Historisk institutt ved NTNU.
– De eldre lever lengre, samtidig som fødselstallene ikke øker. Konsekvensene blir at det er relativt sett færre mennesker til å tjene penger til pensjonsordninger, forteller han.
Foregangslandet Finland
Alle de nordiske landene står nå overfor en utfordring i å rekuttere studenter til de fagområdene det er dalende interesse for i befolkninga. Historisk har Finland imidlertid ligget et hestehode foran de andre nordiske landene når det gjelder høyere utdanning.
– Finlands historie skiller seg fra de andre nordiske landenes, og det har bidratt til at landet tidlig hadde utdanning i fokus, mener historieforsker Per-Olof Grønberg ved NTNU.
Han forteller at landet var et autonomt storfyrstedømme, og et «vindu mot vesten» under det russiske tsarstyret. Russlands tilstedeværelse styrket den finske nasjonalfølelsa.
– Landet står fortsatt sterkt innenfor de tekniske fagområdene, og har satset mye innenfor teknisk forskning. Finland har også vært et foregangsland når det gjelder rekruttering av kvinner til høyere utdanning, forteller Grønland.
Han understreker imidlertid at Finlands særskilte posisjon i Norden utgjevnet seg i løpet av 1900-tallet, og at det i dag ikke er de store forskjellene mellom de nordiske landene.
Ingen nordisk løsning
Tiina Palomaki ved det finske utdanningsministeriet bekrefter at Finland nå må hanskes med den såkalte «eldrebølgen».
– Finland har problemer med å rekruttere nok unge til visse typer utdanninger. Mekaniske ingeniørfag og energiteknologi er fagfelt som sliter med å rekruttere nye studenter, mens studier i humaniora og pedagogikk er populære fagområder, sier hun.
Prosjektet «Arbeidskraft 2025» i regi av det finske undervisningsministeriet slår fast at full sysselsetting, høy produktivitet og gode arbeidsplasser er grunnlaget for velferden når befolkninga i arbeidsfør alder minsker.
Men selv om rekrutteringsproblematikken er kjent for alle de nordiske landene, iverksettes det ingen felles tiltak for en mulig løsning på problemet.
– Utenom å innse at problemet faktisk eksisterer på et formelt, nordisk nivå, har vi ikke tenkt å foreta noen felles tiltak for Norden. Det blir opp til hvert enkelt land, sier Ingveig Koht Astad ved Nordisk Ministerråd.
Blant problemene alle landene må hanskes med, er det faktum at det tidligere har vært for enkelt å bli tatt opp som student ved universitetene. Koht Astad peker på at dette har medført at mange har falt fra underveis i studiene.
– Dette såkalte «drop-out» fenomenet er velkjent i nordisk utdanningspolitikk. For Finland har det i tillegg vært et problem at mange studenter velger å dra utenlands underveis i studiene, og at mange også sysselsetter seg i utlandet etter endt utdanning.
Gode utdanningsmuligheter
Svenskstudent Tiina Saarinen kjenner til problematikken, men synes finske myndigheter generelt gjør en god jobb med å rekruttere unge til universiteter og høyskoler i landet.
– Utdanningsmulighetene her i Finland er veldig gode. Studiestøtten er høy, og undervisninga har svært god kvalitet, mener hun.
Hun understreker likevel at rekrutteringa kunne vært bedre innenfor enkelte utdanningsområder, som for eksempel sykepleie.
– Lønn og status er en viktig faktor blant unge mennesker når de skal velge utdanning.
Skog- og jordbruk er blant arbeidsområdene som frister finske ungdommer mest. Kort studietid og sikre arbeidsplasser lokker, tror Saarinen.
– Finske naturressurser gjør nok sitt til at mange unge blir fristet til å velge yrkesfag, tror Saarinen.
Regjeringsskifte
Den 19. april i år fikk Finland ny regjering. Den nye regjeringa har fortsatt det finske senterpartiets leder Matti Vanhanen som statsminister, og er en koalisjon mellom Senterpartiet, det konservative Samlingspartiet, de svensktalende finledernes Svensk Folkeparti og miljøvernpartiet De Grønne. Samlingspartiet tok over for Sosialdemokratene.
I regjeringsplanen framgår det at utdanning og kompetanse skal være hovedsatningsområdene, men utdanningsministeriet er foreløpig vage på hvilke tiltak som skal iverksettes for å øke rekrutteringa til universiteter og høyskoler.
Tiina Palomaki i utdanningsministeriet understreker at rapporten som viser størrelsen på framtidens arbeidsstyrke er foreløpig, og at de endelige beregningene ikke vil foreligge før i august.
– Den nye regjeringen er fersk, og det er ennå uklart hvordan den nye kunnskapsministeren ser på situasjonen, og hvordan hun velger å handle, sier Palomaki.
