For fattige for fag
Statsbudsjettet er lagt fram. En titt på bevilgningene til studenter, gjør at man lett kan konkludere: Det er ikke lagt opp til at sommerferien skal være en ferie, men en tid for jobb.
Illustrasjon: Arne Skeie, Under Dusken
Det eneste som har skjedd med studiefinansieringen i seg selv, er nemlig en indeksregulering. Den betyr i realiteten ikke mer penger mellom hendene ettersom prisnivået også har økt. Den eneste «støtten» til studentenes økonomi må derfor være økningen i frikortgrensen fra 30 000 til 40 000 kroner. Men denne økningen fungerer snarere som et incentiv til å tjene mer penger på egen hånd, en som støtte. Det kan argumenteres med at alternativet til sommerjobb er å jobbe deltid mens man studerer. Problemet er bare kravet om at studiene skal være en fulltidsjobb. Det skal ikke være slik at man gjør begge deler samtidig.
Board of European Students of Technology (BEST) er en av mange organisasjoner som sliter med at studenter ikke har mye ekstra tid ved siden av studier og sommerjobb. BEST jobber nemlig med å tilby studenter forskjellige teknologikurs om sommeren, men engasjementet rundt kursene deres er veldig lavt. Marit Stub, leder for sommerkursene til BEST, mener den manglende norske interessen er bekymringsverdig. Hun uttaler i dette nummeret av Under Dusken at det kan være fordi norske studenter ikke er åpne nok for nye ting, og derfor lar være å delta på kursene. Førsteamanuensis ved NTNU, Arne Aalberg, støtter henne i dette og sier at norske studenter «viser liten interesse for faglige ting» på fritiden.
Aalberg og Stub skal ha for én ting: Hvis man kun leser tallene, kan man tolke det slik at norske studenter ikke er faginteresserte. For BEST-kursene har mange tusen søreuropeiske søkere. For hver norske student som søker fra NTNU, er det hundre søknader ved hvert deltagende universitet i land som Spania og Italia.
«Manglende studentengasjement» er en lettvint forklaring å gripe til når det er lav interesse for kursene. Kanskje er studenters økonomiske situasjon en like viktig begrunnelse. Slik statsbudsjettet fremstår, ser det ut til at studenter vil måtte jobbe i feriemånedene en stund fremover. Det er det eneste alternativet dersom man skal kunne finansiere studentlivet.
Et presset boligmarket som forverres av manglende bevilgninger til bygging av studentboliger, tvinger mange til høy husleie også i sommermånedene uten stipend og lån. Mange må betale opptil 3500 kroner i måneden for en hybel i Trondheim. Denne leia må skaffes til veie uavhengig om man bor her om sommeren eller ikke.
Med studentenes økonomiske forutsetninger i bakhodet, blir argumentasjonen fra BEST og Aalberg i beste fall tynn. Det er viktig å huske på at mange studenter faktisk _trenger_inntektene fra en sommerjobb: Er man avhengig av mer penger enn det Statens lånekasse bidrar med, har man ikke et reelt valg mellom et faglig nyttig BEST-kurs og en sommerjobb.