Foreleser mener Blackboard er et elendig valg

Førsteamanuensis Bassam Hussein ved NTNU ble i 2016 kåret til en av Norges beste forelesere. 11. september skrev han et innlegg i Universitetsavisa kalt «Merker ingen wow-effekt ved å benytte Blackboard». Også nå er han nådeløs i sin kritikk.

– Jeg er helt sikker på at dette nye systemet er et elendig valg, sier Hussein.

Han er ikke alene. Professor Arne Krokan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, sier at han har til gode å møte noen som er helt fornøyde med Blackboard.

– Så langt har jeg ikke truffet en eneste student eller faglig ansatt på NTNU som mener at Blackboard er enklere enn de tidligere systemene, forteller Krokan.

– Mindre problemer enn fryktet

Til tross for kritikk fra mange kanter er Vegard Stuan, prosjektleder for anskaffelse og innføring av NTNUs nye e-læringssystem, optimistisk:

– Jeg føler oppstartsperioden går kjempebra. Det har vært mindre problemer enn jeg hadde fryktet, sier Stuan.

Stuan tror mange av klagene har kommet fordi Blackboard er nytt og uvant, og han er klar over at overgangen fra Itslearning kan være krevende for mange.

– Når man går fra noe man har hatt i så mange år, som man kjenner på godt og vondt, og over til noe som er helt nytt, sier det seg selv at man får klager. All endring er krevende. Stuan sier at de har registrert klagene som har kommet, og at de setter pris på alle konstruktive tilbakemeldinger.

– All konstruktiv kritikk som kommer er berettiget. Da er det vår oppgave å gå inn og se hva som bør gjøres, sier han.

Les også: Nynorsk Blackboard mangler fortsatt

– Itslearning var mye bedre

Hussein presiserer at for ham som foreleser er det veldig viktig med brukervennlighet, fleksibilitet, samt at han ikke skal måtte bruke lang tid på å finne fram. Dette er ting han savner i Blackboard.

– Det nye systemet er ikke brukervennlig. Jo mer jeg jobber med Blackboard, jo mer krevende synes jeg det er. Man må virkelig bruke mye krefter, tid og kognitive ressurser for å få det til.

Hussein savner også en del viktige funksjoner som gjorde jobben hans som foreleser mye enklere. Et eksempel han trekker fram er det å kunne rette flere oppgaver på en gang. Denne funksjonen finnes ikke på Blackboard, hvor de isteden må inn på hver enkelt oppgave og vurdere den.

– Det er rett og slett flere ting med Blackboard som gjør at jeg klør meg i hodet, sier professoren.

Hadde du aldri problemer med Itslearning?

– Da Itslearning kom trengte jeg kanskje en halvtime på å skjønne programmet. Det gikk som varm kniv i smør. Jeg skal ikke stå her og si at Itslearning var perfekt, men sammenlignet med Blackboard var Itslearning et mye bedre verktøy, sier Hussein.

Prosjektleder Stuan erkjenner at Itslearning hadde en mye enklere grunnstruktur, men påpeker at programmet var med i konkurransen om å bli NTNUs nye system. Der kom Itslearning på en andreplass.

– NTNU holdt en konkurranse basert på kriterier som funksjonalitet og egenskaper. Blackboard kom desidert best ut av de tilbudene vi fikk, spesielt på grunn av funksjonalitet. Vi måtte forholde oss til NTNUs valg, sier Stuan.

Les også: Studenter på campus savner flere visuelle hjelpemidler i Blackboard, men Itslearning savner de ikke.

Ønsker åpenhet, fleksibilitet og brukervennlighet

Fusjonen i 2016 var en stor del av grunnen til at NTNU valgte å bytte til Blackboard. Det at NTNU plutselig ble så mye større, økte behovet for samordning.

Universitetet slår nå sammen fire undervisningssteder, og gir dem en felles plattform. Itslearning på gamle NTNU, Itslearning på HiST, og Fronter i Ålesund og Gjøvik samles på Blackboard.

– Det å få en felles plattform er en kjempefordel for studentene. Da kan vi få med det beste fra de forskjellige delene av NTNU, i stedet for at alle skal sitte og finne opp hjulet hvert eneste sted, sier Stuan.

Flere alternativer ble lagt fram for NTNU, og en gruppe bestående av vitenskapelig ansatte, IT-eksperter og studenter tok avgjørelsen. 5. februar 2016 annonserte NTNU at Blackboard hadde vunnet konkurransen. Begrunnelsen var basert på NTNUs ønske om mer «åpenhet, fleksibilitet og brukervennlighet».

Hussein er ikke enig i at byttet er positivt for NTNU. Han påpeker at han nå må begynne på nytt i mange prosesser, og at dette utvilsomt går utover hans undervisning. Hussein har sitt eget syn på hvorfor universitetet valgte å bytte system. Han hevder at det slett ikke var behov for det. – Byttet kommer ikke fordi vi som brukte Itslearning gikk rundt og klagde. Den eneste grunnen til at Itslearning byttes ut er for å imøtekomme byråkratenes krav om nytt system, sier han.

Lover kontinuerlig forbedring

Blackboard kjørte pilot i to omganger, først høsten 2016, og så våren 2017. Flere av de som prøvde ut pilotprogrammene uttrykte sin misnøye.

Stuan lover at de jobber kontinuerlig med forbedringer, spesielt med brukervennligheten. Han innrømmer at den var litt mindre framtids­rettet enn mange hadde håpet.

– Vi fikk en del pepper for brukeropplevelsen, særlig i fjor høst. Det lovte vi å gjøre noe med. Vi slapp en forbedret utgave av Blackboard i juni, så det er først nå at folk kan se hvordan det fungerer i fullskala, sier han.

Flere nye forbedringer kom 16. august. I tillegg sier Stuan at det kommer flere forbedringer utover høsten.

Kommer målene om åpenhet, fleksibilitet og brukervennlighet til å bli nådd?

– Vi er i alle fall godt i gang. Så langt er det mange av mulighetene i Blackboard vi ikke har tatt i bruk. Det har vi ikke hatt kapasitet til foreløpig, så det må komme senere, sier han.

Prosjektlederen gjør det tydelig at tilbake­meldingene til studenter og forelesere er veldig viktige i prosessen med å videreutvikle Blackboard, og presiserer at folk må gi Blackboard tid.

– Vi må gi studenter og faglærere tid til å lære seg Blackboard og bli kjent med det. Toppledelsen på NTNU er veldig klare på at Blackboard skal videreutvikles. Vi har en lang liste med ting vi gjerne vil ha inn, som vi kommer til å jobbe med i årene som kommer. Vi får bare se hva kritikere som Hussein sier om et halvt år, forklarer Stuan.

Hussein erkjenner at Blackboard kan bli bedre med tiden, men han tror imidlertid at Blackboards dårlige førsteinntrykk kan bli vanskelig å glemme.

– Førsteinntrykket vil ta tid å rette på, for det setter seg alltid så dypt, sier professoren.

Canvas som alternativ løsning?

Arne Krokan har brukt programmet Canvas i undervisningen sin i fire år. Ifølge Krokan har store deler av universitets- og høyskolesektoren valgt Canvas som hovedsystem, og det fases nå inn flere steder.

– Canvas har et intuitivt og lett grensesnitt, og det krever ikke mye opplæring å bruke det.

Krokan forteller at han kun har positive erfaringer med Canvas, og at han aldri har hørt noen si noe annet. Han tror det kunne vært en enklere og mindre ressurskrevende løsning enn Blackboard.

– Når jeg ser hvor mye penger NTNU bruker på omstillingsprosessen tenker jeg at de hadde fått en enklere reise dersom de hadde valgt Canvas, forteller Krokan.

Canvas havnet på 3. plass i NTNUs konkurranse. Ifølge Stuan var det den manglende evnen til å tilfredsstille NTNUs krav som gjorde at Canvas måtte se seg slått av Blackboard. Det var først i ettertid av NTNUs valg at Uninett holdt en konkurranse som ligner på den NTNU holdt. Denne var basert på litt andre kriterier, og de landet på Canvas som en felles plattform for de fleste i universitets- og høyskolesektoren. Stuan tror ikke det er en ulempe at NTNU har valgt et annet program enn «resten» av universitetene i Norge.

– Etter min mening er det til og med en fordel for UH-sektoren å ha flere tilbydere, sier Stuan.