Frykter svekket frivillighetskultur
Kvalitetsreformens strenge krav til studieprogresjon går på bekostning av frivillighetskulturen. – Det kan få negative konsekvenser for NTNU, sier førsteamanuensis Endre Sjøvold.
FRIVILLIGHETSARBEID
Foto: Magnus B. Willumsen, Under DuskenSAVNER MANGFOLDET: ISFiT-leder Martin Svarva (t.h) har med seg en klar overvekt av dragvollstudenter i sin frivillighetsstab. Både han og gløshaugenstudent og pressefunksjonær Eivind Berstad (t.v.) mener et mangfold ville ha kommet festivalen til gode.En undersøkelse ISFiT (Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim) har gjennomført, viser at det er over dobbelt så mange Dragvoll-studenter som Gløshaugen-studenter blant de frivillige.
ISFiT-leder Martin Svarva tror mindre frihet i studiene på Gløshaugen hindrer studenter i å engasjere seg i frivillig arbeid.
– Studier på Dragvoll er ikke nødvendigvis mindre tidkrevende, men der har man mulighet til å strukturere tiden på en helt annen måte. I mange fag på Dragvoll kan pensumlesing utsettes en stund uten at det går utover studieprogresjonen. Mange av studiene på Gløshaugen krever kontinuerlig obligatorisk arbeid, og det kan derfor bli vanskeligere å delta på noe som krever mye tid.
Skylder på Kvalitetsreformen
Svarva får støtte av førsteamanuensis Endre Sjøvold ved Institutt for industriell økonomi og teknologi. I 2001 startet han Studenter i ledelse – et tilbud til alle studenter som hadde et frivillig tillitsverv i Trondheim.
– Den gang var det sivilingeniør-studenter som etterlyste et slikt fag, fordi det var så mange som engasjerte seg i frivillig arbeid, forteller Sjøvold.
Nå mener han Kvalitetsreformen fra 2003 er med på å presse Gløshaugen-studenter bort fra frivillig engasjement.
– Det har blitt mindre frihet med tanke på studieprogresjon. Jeg har inntrykk av at reformen har kommet lengre på Gløshaugen enn på Dragvoll. Der studiene på Dragvoll bærer mer preg av selvstendig arbeid, holder professorene på Gløshaugen sine studenter i hendene, og krever mer obligatorisk arbeid av sine studenter. Da kan det gå utover det frivillige arbeidet som tradisjonelt sett har stått sterkt ved universitetet.
Sjøvold frykter konsekvensene hvis frivillighetskulturen i Trondheim svekkes.
– Ryktet om å være Norges beste studentby kommer først og fremst av det gode studentmiljøet frivillighetskulturen skaper. Hvis denne kulturen går til grunne, vil det garantert få konsekvenser for rekrutteringen til NTNU, advarer Sjøvold.
Ønsker større mangfold
ISFiT-ledelsen har vært opptatt av at de fleste læresteder i Trondheim skal være representert i festivalens frivillige stab, og de har vært aktive i rekrutteringsarbeidet ved alle lærestedene i Trondheim. Likevel utebler den jevne fordelingen. Det synes Svarva er synd.
– Det er viktig med en blandet sammensetning av frivillige, for å få inn flere innspill og måter å tenke på. Egentlig blir dette som _Eksperter i team_i et mye større format. Ved å samarbeide med folk fra forskjellige studiesteder får vi innsikt i andre miljøer, noe som vil komme festivalen til gode. Sånn sett er det synd at de andre lærestedene ikke er like godt representert som det Dragvoll er.
Gløshaugen-student og pressefunksjonær Eivind Berstad i ISFiT har foreløpig ikke hatt problemer med å kombinere skole- og frivillighetsarbeid.
– Når festivalen nærmer seg, vil det kanskje bli litt vanskeligere, men det er uansett verdt det. ISFiT er en viktig festival, som jeg gjerne engasjerer meg i.