– Godt å komme hjem
Jonas Gahr Støre underholdt som forventet, men trege talere hindret de siste spørsmålstillerne.
Etter sigende stod køen langt opp langs Klostergata da utenriksminister Jonas Gahr Støre for tredje gang gjestet Storsalen på onsdag. Temaet for Samfundsmøtet var hvorvidt Norge kan påvirke internasjonale spørsmål, eller om vi er for små og ubetydelige.
Før Støre imidlertid fikk slippe til med sitt budskap, holdt nestleder Trond Blesvik et intervju med ordfører Rita Ottervik om vedtaket om helhetlig studentpolitikk.
– Det viktigste med vedtaket er at kommunen og studentorganisasjonene har blitt enige om en strategi og et samarbeid for å gjøre forholdene bedre for studenter og forskning. Det er tross alt forskning og utvikling som er hjørnesteinsbedriften i Trondheim, sa hun.
– To gale tenkemåter
Budskapet i innledningen hans var dog atskillig mer substansielt.
– Fra tredje til fjerde desember skal det undertegnes en konvensjon mot klasevåpen i Oslo. Den er en del av et internasjonalt prosjekt Norge har vært med på å ta initiativ til. Produserende land som USA og Kina kommer ikke til å undertegne, men denne konvensjonen vil kunne skape en norm av den typen som førte til forbudet mot landminer i 1997.
Støre forklarte at det er to gale måter å tenke på i utenrikspolitikken: å tro vi er større enn vi er, og å tro at det ikke spiller noen rolle hva vi tror og mener. Norge er tross alt et forbilde på enkelt områder:
– Når jeg møter statsledere ute i verden, er det fem temaer jeg blir spurt om: Energi, penger, erfaringer med Russland, den nordiske økonomiske modellen og fred og forsoning, forklarte utenriksministeren.
Kan ikke vinne Afghanistan med makt
Valget i USA for to uker siden var naturligvis et tema i Støres innledning:
– Noen sier at vi forventer for mye av Barack Obama. Det vil for så vidt tiden vise. Men i mellomtiden synes jeg vi bør smake litt på entusiasmen han har skapt. Han har engasjert velgere som aldri tidligere har drømt om å gå til urnene.
Til slutt snakket han om Afghanistan, der han var for fire uker siden.
– Vi kan ikke vinne Afghanistan militært, for det er ikke én fiende som kan slås. Vi må støtte en afghansk regjering, og landet må få til en egen forsoning. Se på andre land i verden som har måttet få det til, som Argentina og Sør-Afrika.
Menneskerettigheter for alle
Styret hadde imidlertid sørget for at Støre ikke fikk bli stående helt uimotsagt, selv om det lett ville ha vært nok til å fylle et Samfundsmøte. Morten Høglund fra Fremskrittspartiet var sporty nok til å stille opp.
Han fortalte om reiser i USA og Kazakhstan, om lange køer inn i valglokalene, og om pasienter på lokale sykehus i Stalins atomprøveland. Han ble nødt til å forsvare seg mot angrep fra Støre angående partiets bistandsprogram, men benyttet også anledningen til å rose Støre for å ha brakt utenrikspolitikken «hjem».
Sentralt stod likevel dilemmaet med diplomati mot menneskerettigheter.
– Vi gjør mange feil i hvordan vi håndterer den islamske verden. Vi skal trå varsomt, og vise respekt, men vi må ikke benytte enhver anledning til å finne så mange grunner som mulig til at ikke afghanere skal få ha våre rettigheter. Dette er å spisse det, men den tredje verden er i endring, og våre verdier utfordres mange steder, sa Høglund.
Lange foredrag
Ingen av innelderne hadde mer enn 45 minutter med tid til debatt. Eivind Rindal var først ut, sammenliknet Palestina med apartheid-situasjonen i Sør-Afrika, og etterlyste handling. Jonas Gahr Støre bemerket at Rindal hadde stilt kloke spørsmål om emnet ved tidligere besøk, men fastholdt at han selv var skeptisk til boikott, fordi den ofte rammer andre enn de man ønsker å ramme.
Statsråden ble også konfrontert med de mye omtalte Hebron-skildringene i sin nye bok, og om han sammenliknet situasjonen med Tyskland på 30-tallet. Da viste Støre seg mer på defensiven.
– Jeg har bare gjengitt det jeg så, så får folk heller tenke sitt. Men det finnes mange eksempler på stater der butikker har blitt stengt av myndigheter som vil ha orden, for eksempel Chile.
Det ble ikke tid til alle som ønsket å stille spørsmål, og en sentral grunn til dette var at de første spørsmålene inkluderte relativt lange, detaljrike foredrag fra talernes side.
Kunstnerisk ved møtet var denne gangen ved en ekstern aktør, Foetus Ex Ore, som er et mannskor for medisinerstudenter i Trondheim.
