Gründer-psykosen
1000 nye ingeniører skal vinne nasjonen rikdom og heder.
KOMMENTAR
Entreprenørskolen ved NTNU, som skal utstyre potensielle gründere med kompetanse og kunnskaper til å møte markedet, er stengt for alle som ikke studerer til sivilingeniør. Det eksisterer åpenbart en oppfatning om at ekte gründere utelukkende velger å ta sivilingeniørutdanning. Dette trenger ikke nødvendigvis være sant; ved Boston University i gründerlandet USA rister man på hodet av denslags diskriminering, og holder gründerskolene åpne for alle fagbakgrunner.
På den ene siden handler dette om en samtid der stadig flere industribedrifter flagger ut til lavkostland. For å bevare vårt gerhardsenske image som et industriland, må vi komme med stadig mer innovative påfunn. «Gründer» er ordet som fyller alle med assosiasjoner til den skapende nordmannen.
På den andre siden opphøyes ingeniørutdanningen voldsomt i media. Stadig får vi lese oppslag om mangelen på ingeniører i næringslivet. Skribenter og kommentatorer kappes om å ta avstand fra studentenes manglende interesse for de tekniske fagene. Det ligger en ubestemmelig trussel et sted i nær framtid, og ingeniøren blir en slags frelserskikkelse som skal gjenopprette harmonien.
Sammen tegner disse tendensene et bilde av framtiden. En framtid full av teknologi, men hvor den rene, vitenskapelige ånd får lite plass i retorikken. Det er innovasjon, men ikke utvikling. Og oppdraget er entydig: Gjør Norge konkurransedyktig på verdensmarkedet, skap arbeidsplasser her i landet. Men hva blir det så igjen av studentens integritet? Er du student i kraft av deg selv, og dine visjoner, eller kun av den verdien fantasien og arbeidskraften din kan ha for oss? Jobber du for varige verdier, eller Norges snevre økonomiske interesser?
Når tankegangen først skal være så snever, virker heller ikke Entreprenørskolens ensretting så malplassert. Den kan endog forsvare sin eksistens: Den leverer jo til et samfunn som kun vil ha ingeniører. Norge lever i en ny renessanse for «bygge landet»-myten. Med slagord som innovasjon og konkurransedyktighet, hvordan kan et ambisiøst universitet som NTNU la være å henge seg på?
Det er bra at universitetet ønsker å lære studenter nyskapning, men hva skjer når institusjonen selv ikke tør tale tidsånden imot? NTNU presenterer stadig sine aspirasjoner om å bli et universitet rangert side om side med presitisjebærerne i USA. Da bør det ta seg råd til å tenke selvstendig og åpne skolen for alle som kan, ikke bare for de som passer i den etablerte ingeniør-malen.
