Herlig hard hip hop

KONSERT

SLAUGHTERHOUSE - TRONDHEIM SCENE

For en uke siden fant jeg ut at Slaughterhouse skulle til byen, og jeg kunne ikke tro at dette nesten hadde gått meg hus forbi. Det er langt mellom de store hip hop-bookingene i Trondheim. Jay-Zs visitt i høst til tross: hip hopen har aldri fått skikkelig rotfeste i rockebyen. Derfor blir det ekstra trivelig når du får noen av hip hopens mest lovende artister på uventet besøk.

Hver for seg er medlemmene av denne nyoppstartede supergruppa kanskje mer kjent enn gruppa i seg selv. New York-rapperen Joell Ortiz, California-pluggen Crooked I, Detroit-baserte Royce Da 5`9 og New Jerseys kanskje freidigste rapper (med hard konkurranse fra Reggie Noble, også kjent under navnet Redman), Joe Budden, har alle hver for seg god fartstid i hip hopens undergrunn. Men selv om de er blant de dyktigste punchline-rapperne på et overmettet marked, og alle er eller har vært potensielle superstjerner, har de store sologjennombruddene latt vente på seg. Etter å ha fått overveldende positiv respons på samarbeidet om Buddens låt «Slaughterhouse», hentet fra mixtapen «Halfway House» i 2008, bestemte de seg for å forene krefter.

Tommy Tee og Jesse Jones sto og på plakaten, men trakk seg i siste liten. Dermed ble det opp til Sørsia Gerilja og Roll-X-Side å holde publikum høvelig varme frem til Slaughterhousegutta troppet opp, supertøffe i trynet, dønn seriøse og en smule sene, og forsvant inn på bakrommet.

Så entret de scenen dramatisk; en etter en kom på og la ned hvert sitt vers. Åpningskuttet gjorde at vaktene måtte bruke muskelkraft for å holde folk unna; de ble møtt av et overivrig trønderpublikum, sulteforet på gode hip hop-konserter. Så fikk vi et kort avbrekk, mens gruppens primadonna, Budden, tok seg tid til å kle av seg til barisen. Det skulle bare mangle.

Det var Joell Ortiz som kjørte showet fra første stund. Den energiske bamsen sprintet fram og tilbake på den bitte lille scenen, ropte som en galning mellom slagene, og delte ut high fives over en lav sko. Royce da 59 og Crooked I tok det heller pent mellom versene, men leverte varene når de skulle\. Også Joe Budden var fremme og jobbet med publikum, men fikk trøbbel med en jenteflokk med svært lange fingre på fremste rad\. Når en av guttene gjorde tilsvarende frekke grep med hånden kokte det over for Jersey-rapperen, og vi fikk servert den klassiske hip hop-homofobregla: «I aint no homo, motherfucker, keep your fucking hands off me». Humørsyke Budden var ellers for anledningen herlig sur og grinete («you norwegian people, youre probably so drunk and high you cant understand what I`m saying at all»).

De fisket frem soloslagere som perler på en snor for å introdusere hver enkelt - «Boom», «Losing Out», «Hip Hop» og «Pump It Up» var blant de utvalgte. En knallhard åpning, men sangene led av å bli kuttet for tidlig. I det jeg begynner å føle sangene kuttes de, og så får vi heller et halvt minutt med eksplosjons-lydeffekter og roping. Jeg vil ikke høre ett vers av «Hip Hop», jeg vil høre dem alle! Innledningen ble derfor preget av litt for mange avbrekk. Etter hvert gled det over i Slaughterhouselåter, blant annet «Microphone», «The One» og konsertens definitive høydepunkt: «Sound Off», som fikk publikum til å gå av skaftet.

Lyden i det intime lokalet var så som så, og oppmøtet var mer glissent enn jeg hadde ventet, men for min del gjorde dette ingen verdens ting. Konserten hadde fortjent en større scene og mer publisitet, for dette er sansynligvis et av de største hip hop-navnene som kommer til Trondheim i år.

Hvis du liker Hip Hop, men hater autotune, skulle du tatt turen innom Trondheim Scene på fredag.