Herlig skremmende
Studentersamfundets interne teater byr på skrekkblandet fryd med stykket Disney-Killer, mener vår anmelder.
TEATER: Disney-Killer, av Philip Ridley.
Det er noe fengslende makabert over forestillingen Disney-Killer av Philip Ridley. Med noen få utvalgte kulisser på scenen, får skuespillerene og dialogen mye rom å utfolde seg på. Rommet trengs, for det er langt fra ukompliserte sjeler publikum får bli kjent med.
Tvillingene Hayley og Presley bor i sine foreldres leilighet. Foreldrene er forsvunnet, og de to har gjort leiligheten til sin trygge hule. I sin egen verden på siden av samfunnet, tilbringer de dagene med sjokoladespising og nostalgiske dagdrømmer.
Men en dag, mens Hayley sover, treffer Presley den fargerike Cosmo Disney og hans ynkelige og gruvekkende venn Pitchfork Cavalier.
Det skal vise seg at Cosmo representerer alt tvillingene har vært skjermet mot i sin barnlige tilværelse: Penger, svik og begjær.
Disney-Killer er et stykke som både skremmer og fascinerer. God dialog og god innlevelse gjør at det er lett å la seg fengsle av stemningen i deres mørke og samtidig skjøre verden. At stykket spilles på engelsk legger man knapt merke til, for skuespillerenes uttale er tilnærmet feilfri.
Det er liten tvil om at figurene vi møter i Disney-Killer utgjør svært krevende roller, og skuespillerene er seg sitt ansvar bevisst. Det er modig gjort å gå fullstendig inn i roller som vekker gru og avsky, og la dem utfolde seg på en såpass liten scene.
Alt i alt må dette kunne sies å være en svært vellykket forestilling. Under Duskens utsendte forlater salen i skrekkblandet fryd, med en visshet som Cosmo Disney selv påpekte: "We all need our daily dose of disgust".
Disney-Killer spilles på Knaus til og med 08. mars.
