Higgs trakk full sal

4.juli i år kom nyheten fra «Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning» (CERN) i Sveits, om at de mest sannsynlig hadde funnet det mye omtalte Higgs-bosonet. Denne hypotetiske elementærpartikkelen, som hele teorien om Standardmodellen bygger på, kunne endelig være funnet. Forskerne er likevel forsiktige med å si at det helt sikkert er Higgs-bosonet de har oppdaget.

UNDER DUSKEN BESØKTE CERN I VINTER, LES REPORTASJEN HER!

Viktig for vår eksistens

Allerede i 1964 ble eksistensen av Higgs-bosonet påstått, og siden da har såkalte «Higgsjegere» forsøkt å finne det. Alex Read er en av disse jegerne, og oppsummerer viktigheten av å få bekreftet at Higgs-bosonet finnes.

– Uten Higgs er det heller ingen Standardmodell, noe som vil si at fysikerne de siste 100 årene har vært på feil spor, sier Read.

Standardmodellen er en teori innen fysikken, som sier noe om hvordan atomer bygges opp og forbinder seg med hverandre. Det handler dermed om all materie rundt oss. Fysiker ved Universitetet i Oslo Are Raklev, sier at Standardmodellen sier nesten alt om vår opprinnelse.

– Det eneste modellen ikke sier noe om, er hvorvidt Higgs-bosonet finnes eller ikke. Uten Higgs ville hele universet vært en løs masse, sier Raklev.

Vanskelig å finne

Higgs-bosonet er oppkalt etter Peter Higgs, som var den første til å påstå dens eksistens. Han sa derimot ingenting om massen til Higgs-bosonet, og dermed heller ikke hvor man kunne finne det. Fra 1970-tallet og frem til i dag har derfor forskere brukt tiden på å lete. «Large Hadron Collider» (LHC) ble bygget i CERN for å garantere oppdagelsen av Higgs-bosonet. De begynte å gjøre forsøk sent i 2009, og kunne etter hvert gi hint om i hvilket område det var sannsynlig å finne Higgs-bosonet.

Alex Read innrømmer at det ikke er lett å se tydelig på resultatene om de har funnet Higgs-bosonet, og at det derfor er naturlig å spørre seg om det de har funnet er bevis nok.

– Når man legger sammen data fra tre ulike kanaler, blir resultatet signifikant. Det er dermed utenfor enhver tvil at vi har oppdaget noe nytt. Om det er Higgs-bosonet kan vi likevel ikke si sikkert før til vi har forsket videre. Vi må samle mer data og undersøke alle egenskaper, sier Read.

Pedagogisk problem

Professor Bjarne Stugu undrer seg på om fysikken sliter med et forklaringsproblem.

– Jeg skjønner at det ikke er lett å forstå resultatene vi legger frem her i dag, og derfor sikkert ikke enkelt å ta stilling til om dere tror på oss eller ikke. Jeg tror vi nå har funnet Higgs-bosonet, spørsmålet blir jo om dere tror på det, sier Stugu.

Alex Read sier at alt tyder på at det er Higgs-bosonet de har funnet.

– Det både ser ut som, smaker som og lukter som Higgs-bosonet. Vi har oppdaget noe nytt, det er helt sikkert. Så med 99% sikkerhet er dette Higgs, sier Read.

Få NTNU-studenter

Are Raklev oppfordrer studenter fra NTNU til å søke seg til CERN.

– Det er altfor få NTNU-studenter, og det er synd. Mye av årsaken kan være at skolen mangler bindeleddet mellom studentene og CERN. Det er viktig med en «hjemmeperson» som kan formidle informasjon og kunnskap, og også sikre at den kunnskapen studenten får med seg fra CERN kommer tilbake til skolen, sier han.

Norge bidrar med mye resurser til CERN, likevel er det få nordmenn der. Rakelv skulle ønske det var annerledes.

– Den beste veien inn til fast ansettelse i CERN via studentopplegg. På den måten får du foten innenfor, og med det muligheten til å bli der, sier han.