HiST får minst per student
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) får minst statlige bevilgninger per fulltidsstudent av alle landets høyskoler. Høgskolen brukte 20 millioner kroner mer i 2008 enn mottatte tillskudd.
Den best finansierte høyskolen i Norge er Narvik med et tilskudd på 243 700 kroner per student. Høgskolene i Bergen og Oslo mottar 101 390 kroner og 102 508 kroner, mens HiST bare får 78 942 kr per student i året.
– Vi forventer at vi får like store bevilgninger som høyskolene i Oslo og Bergen. Med så lite tilskudd som vi får vil det gå utover studietilbudet og ansatte, sier Morten Thoresen, kommunikasjonssjef ved HiST til underdusken.no.
Beregninger fra Høyskolen i Hedmark viser at det er stor forskjell i basistilskuddene per student som avlegger 60 studiepoeng. HiST er for tiden under omstilling, og må redusere kostnadsnivået betraktelig. I 2009 utgjør tildelingen 388 millioner kroner av et budsjett på 604 millioner.
Dystre prognoser
– Vi har tært på et lite overskudd, så vi sliter med økonomien. Prognosene vi har regnet ut viser at HiST er på et nullnivå i 2011, sier Thoresen.
Rektor ved HiST, Trond Michael Andersen mener høyskolen mister muligheten til å utvikle seg.
– Vi brukte både i 2008 og 2009 20 millioner kroner mer i året enn det vi mottar i bevilgninger. Til nå har vi opprettholdt kvaliteten i utdanningen, men det blir vanskeligere og vanskeligere.
– Uten tiltrengte midler tilgjengelig, må vi begrense utviklingen av høyskolen. Vi har for eksempel begrenset mulighet til å drive forskning av den kvaliteten det forventes av oss, sier Andersen.
Andersen påpeker at konkurransegrunnlaget for høyskolene blir ulikt.
– I følge beregningene våre skulle vi hatt mellom 80 og 100 mill NOK mer i årlig tilskudd for å kunne konkurrere på likt grunnlag med Bergen og Oslo, sier han.
Manglende argumenter
Andersen mener de aldri har møtt gode argumenter for skjevfordelingen.
– Statsråden har gjennom media forklart at dette er basert på historiske forhold, men vi mener det har skjedd store endringer når det gjelder krav til utdanningsområdene historisk sett gjennom universitet og høgskoleloven, felles rammeplaner og kvalitetsreformen.
– Utdanningene er forskningsbasert og mer like, noe som gjør at det i dag ikke skal være vesentlige kostnadsforskjeller mellom å utdanne feks. en sosionom eller ingeniør i Oslo i forhold til Trondheim. Det er heller ikke store forskjeller i utdanningsporteføljen fordi ulike utdanninger koster forskjellig, leiekostnader eller andre kostnadsfaktorer som kan forklare skeivfordelingen, avslutter Andersen.
