Høyere utdanning på anbud
Kvalitetsreformen har gjort satsing på bredde i utdanningstilbudet til et tapsprosjekt, viser en ny rapport fra Nifu Step.
UTDANNINGSPOLITIKK
Som et ledd i Kvalitetsrefomen ble det innført en ny modell for finansiering av landets offentlige institusjoner for høyere utdanning. Modellen innebærer såkalt insentivbasert finansiering. Det vil si at økning i studie- og forskningsproduksjonen gir økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet.
Forskningsinstituttet Nifu Step har nå evaluert finansieringsmodellen, og kommet fram til at modellen gjør at lærestedene i økende grad opptrer som markedsaktører.
Halvparten av de spurte i undersøkelsen opplever at å øke produksjonen av studiepoeng fungerer som et viktig virkemiddel i å få økte bevilgninger fra departementet. Mange melder også om at modellen har medført økonomiske forskjeller mellom fagene internt.
I rapporten heter det blant annet at lærestedene utvikler «utdanningsprogram og forskningsprosjekt som det er etterspørsel etter, siden budsjettene er knyttet til hvilke resultater man oppnår». Dette gjør videre at «mindre populære utdanningsprogram og små fag kan bli mer sårbare når resultater knyttes til økonomisk inntjening». Modellen fremmer slik «konsentrasjon rundt færre studieprogrammer og forskningsprosjekter, som man antar kan begrense den akademiske bredden ved lærestedene».
Rapporten konkluderer likevel med at den nasjonale finansieringsmodellen kan få ulike virkninger ved forskjellige læresteder, ettersom det finnes store variasjoner i hvordan de enkelte institusjonene har valgt å iverksette modellen.