Hushaier til besvær
Kommentar
Det er mange år siden Kalvskinnet velforening under et åpent møte i Rådhuset dokumenterte den nærmest eksplosive hybelutviklingen som har pågått i bydelen de siste årene og de betenkelige sidene av utviklingen – også sett i sammenheng med studentenes sikkerhet. Dette var i Marvin Wiseths ordførertid. Dessverre trakk byråkratene lett resignert på skuldrene og mente det var lite man kunne gjøre - utenom å intensivere kontrollen av mulig ulovlige ombygginger og å skjerpe brann- og el-tilsynet. Ulovlige hybler er vanligere enn man ønsker å tro, og mange bør sove dårlig - huseiere, politikere, bygningsmyndigheter og brannvesen. Sånn sett er reguleringsplanene positive. Hadde hushaiene hatt boplikt i utleiebyen kunne man fått bukt med snik-hyblifiseringen. Den gagner kun de som sitter med en feit pengesekk. En pengesekk som stadig ekspanderer fra Buran til Elgesetergata på andre siden av byen.
Fenomenet er ikke noe som utelukkende skjer i Trondheim. I de store studiebyene er det etter hvert blitt mer og mer vanlig at store investorer med mye kapital kjøper opp bygårder, deler opp leilighetene, og legger dem ut på leiemarkedet. Selv bor de sjelden i byen. Siden man får mer igjen per kvadratmeter ved å leie ut små leiligheter eller hybler, er det småbarnsfamiliene som står igjen som de store taperne – mye fyll og bråk, få lekekamerater til barna. Men også studenter blir skadelidende av en slik markedstankegang. Selv når staten, kommunen eller for eksempel universitetet legger leiligheter og bygårder ut for salg, er det de som kan skilte med størst pengesekk som får tilslaget. Når bygårdene i tillegg har behov for en solid opprustning, blir investeringene for høye til at vanlige folk makter å kjøpe seg inn. Som en konsekvens overtar profesjonelle gårdeiere alt som heter leiemarked, og får leieprisen i sentrum til å skyte i været. Reguleringen som kommunaldirektøren for byutvikling Håkon Grimstad foreslår har både positive og negative aspekter. Det er sannsynlig at reguleringsplanen vil holde styr på de lovlydige utleierne, men vil få liten innvirkning på slu hushaier med teft for å sno seg unna både boligregler og skattereglement.
Studentsamskipnaden i Trondheim bør også i større grad ta tak i sin hovedoppgave, nemlig å bygge husvære for studenter. Ellers må det private markedet, enten det vil eller ei, løse problemet. Det er for så vidt ikke rart hushaiene ser det store potensialet i studentene som kjøpegruppe. Skal Trondheim få bukt med problemet, og hindre hybelghettoer er det kanskje på tide at SiT tar på seg spanderbuksene, tar seg på tak og begynner bygging av sentrumsnære boliger. Øya og Lerkendal er områder med stort potensiale, hvor kommunen kan bistå med regulering og tomter. Studenter er kresne vesner hva beliggenhet angår.
