Hvem skal redde verden?
Verden står overfor en miljøkrise som kan gjøre kloden vår ubeboelig for mennesker. Steinar Lem fra Framtiden i våre hender mener studentene kan bidra til å snu utviklingen.
Miljø
Min største frykt er at Jorden skal gli inn i en varmetilstand hvor den ikke lenger blir levelig for mennesker. Jeg er redd for at vi ikke er i stand til å ta inn over oss at denne muligheten er en realitet. Mange i dagens samfunn har forventninger om at hver dag skal bringe noe nytt og spennende. Al Gore sier vi må reversere dagens miljøutvikling innen ti år. Vi lytter til ham nå, men i morgen kaster mediene seg over noe nytt, og det vi hørte i går glemmes.
Hva er ditt håp for framtiden?
Jeg ser for meg en mobilisering som i en krigssituasjon. Mennesker skal ikke gå i døden, men ofre noe av bekvemmeligheten de lever i, og stanse den elleville jakten på materielle goder. Da annen verdenskrig brøt ut, sa ingen engelskmenn at de ikke ville bekjempe nazi-Tyskland fordi det virket mer lukrativt med skattelettelser.
Mener du at nordmenn heller vil ha lavere skatt enn bedre klima?
Ikke alle, men mange nordmenn slukes av den moderne ideen om at materiell rikdom er entydig med lykke. Dagens visjon om å bli stadig rikere og ha økt forbruksvekst, fører til økte utslipp og økt ressursbruk. Det gjelder å heve seg over den rådende materialistiske tenkningen. Hvis man velger å bruke penger på kulturelle tjenester fremfor forbruksvarer, gjør man både seg selv og miljøet en tjeneste.
Studenter har tradisjonelt hatt et rykte på seg for å være en idealistisk gruppe i samfunnet. Reflekteres dette i vår bruk av miljøet?
Hovedfaktoren for miljøbruk er penger. Mindre penger betyr mindre ressursbruk. De delene av privatforbruket som bidrar mest til miljøødeleggelser er de fire B-ene; bil, biff, bolig og Braathens. Studenter kjører mindre bil, spiser mindre kjøtt og har som regel et langt lavere energiforbruk i sine boliger enn nordmenn med høyere inntekt. De representerer heller ikke den befolkningsgruppen som benytter seg mest av flytrafikk. I Norge flyr den rikeste tiendelen av befolkningen 600 prosent mer enn den fattigste.
Så studentenes gode miljøprofil er avhengig av fortsatt dårlig råd?
Nei, men fristelsene øker når økonomien bedres. Mange studenter har et ektefølt engasjement for jordkloden og miljøet omkring oss. Det aller beste med unge mennesker er deres tro på at verden kan endres. Det viktige blir å ikke la praktiske gjøremål overta for håpet og engasjementet i framtiden.
Hva kan studenter gjøre for å ta hensyn til miljøet?
Det aller viktigste er å bry seg, både praktisk og politisk. Snakke om miljø, forske på miljø og ta miljøproblemene som verden opplever på alvor. Ha et langtidsblikk. Ikke bare spill rollen som idealistisk student, for så å bli en materialist når du begynner å tjene penger. Behold miljø som et livsprosjekt.
Litt mer konkret?
Meld deg inn i en organisasjon, for eksempel WWF (World Wildlife Foundation). Hvis ti prosent av befolkningen var medlem av en organisasjon i stedet for tre prosent som i dag, ville organisajonene oppnådd økt innflytelse på politikken, og samfunnsdebatten ville ha endret seg.
Merk deg «fair trade»-produktene. Selv om du ikke alltid har anledning til å lete opp disse rettferdige varene, så bidrar det til en kursendring i forbruksmarkedet hvis du gjør det så ofte som mulig.
Hvis du velger å ta en lang utenlandsreise hvert tredje år, i stedet for en kort hvert år vil du bidra til å spare miljøet for unødvendige flyreiser.
Det er ikke nødvendigvis enorme omveltninger som skal til for å bidra til en kursendring for miljøet. Beregninger viser at kun én prosent av verdens samlede BNP kan være nok til å løse klimakrisen.
Kan engasjementet til enkeltpersoner gjøre noen forskjell hvis ikke politikerne og staten tar miljøtrusselen på alvor?
Det finnes ikke noe håp uten politisk kursendring, men det finnes ikke noe håp om politisk endring hvis ikke enkeltpersoner tar ansvar og bidrar til et miljøfokus hos befolkningen. Stem på partier som tar miljøtrusselen på alvor, og still krav til dem.
Kan teknologiutvikling gjøre at vi ikke behøver å endre vår komfortable hverdag for å redde kloden?
Vi trenger både forskning og endret adferd for å redde kloden. Det er ingenting som tyder på et snarlig energigjennombrudd, og vi står overfor store utfordringer uten CO2-rensing og utvikling av fornybare energikilder. Hadde Norge vært en rik øy i et hav av fattigdom, kunne vår enorme miljøressursbruk ha vært forsvarlig fordi resten av Jorden levde i elendighet og ikke brukte noen av disse ressursene. Men vi kan ikke tvinge mennesker til leve i fattigdom fordi Jorden ikke har nok ressurser til at alle kan leve som oss.
Hva er din viktigste oppfordring til studenter?
Forbli et følelsesmenneske selv om det betyr at du må ta inn over deg smerten og problemene i verden, både når det gjelder miljøet og menneskene som lever i bunnløs fattigdom. Alternativet er fornektelse. Våg å tro på at du kan forandre verden. Ikke ta hensyn til de som kaller deg naiv. Å fornekte problemene i verden er mye mer naivt.
Evig lønnsvekst og jakten på materielle goder kan være en kompensasjon for manglende livsmening. Forsøk å nyte livet uten at det går på bekostning av jordkloden. Men selv når du er på fjelltur og ser hvor fullkomment vakker naturen kan være, tillat deg selv å føle et stikk av uro; alt dette kan være truet.
