Ideologiens død
Noe overraskende var det Dagfinn Høybråten som best oppsummerte kveldens folkemøte i Storsalen. La oss håpe han tar feil.
På programleder Knut Olsens spørsmål om ideologiske forskjeller mellom KrF og Ap sine standpunkter i fattigdomsdebatten, svarte nemlig Høybråten "Er det så viktig med ideologi hele tiden da?". Han ble møtt med latter fra salen. Men det er mer trist enn morsomt at rikspolitikerne som i kveld gjestet Trondheim benyttet anledningen til å angripe motparten fremfor å la seg engasjere i konstruktiv debatt. Ikke minst er det trist fordi de befant seg i salen som skal ha Norges frieste talerstol. Det er liten vits at politikerne er frittalende så lenge alt handler om å sable ned motparten; ikke som et middel, men som et mål i seg selv.
Selv ikke Bjarne Håkon Hanssen klarer å dy seg når Høybråten inviterer til munnhuggeri om hvem som best har klart å fylle ministerstolen for arbeid og inkludering. Godt er det å se å se at Inga Marte Thorkildsen stort sett holder seg for god til å komme med billige poenger. Som både den yngste og den eneste kvinnen i panelet er hun den som i størst grad utviser den respekten både velgerne og hennes politiske motparter fortjener (ikke uten krav på det samme tilbake - med en krass oppfordring om at hennes meddebattanter snart må oppføre seg som gentlemen). Forhåpentligvis representerer hun en ny generasjon politikere som kan og vil endre den politiske kulturen som har fått så solid fotfeste blant de politiske veteranene. Politikk, og særlig valgkamp, er i ferd med å reduseres til angrep og forsvar alene, og det er ingen heldig utvikling.
Jeg er uenig med Høybråten i at ideologi ikke er viktig i en av valgkampens viktigste tv-debatter sendt på NRK i beste sendetid. Tvert imot er det nettopp ideologi som er viktig i en slik debatt. Jeg tror jeg har mange med meg når jeg sier at det er nok brød og sirkus nå.
