Ikke håp om framgang på Sri Lanka

– Hvis man går åtte måneder tilbake i tid, var president Rajapakse den patriotiske helten blant singalesere. Ingen forventet at han ville få noen som helst utfordringer, så det var kanskje mer overraskende at opposisjonen kunne komme bak en felles kandidat, og at denne kandidaten ble en såpass sterk utfordrer som han ble, sier Sri Lanka-ekspert Kristian Stokke, som er professor i samfunnsgeografi ved UiO.

Presidentvalget på Sri Lanka i slutten av januar endte med gjenvalg av sittende president Mahinda Rajapakse. Forrige presidentperiode førte til større forskjeller mellom de etniske gruppene, noe som også påvirker studentpolitikken.

Valget er det første etter Tamiltigrenes nederlag. Derfor var det knyttet ekstra stor spenning rundt valgdeltakelsen i tamildominerte nord, i Jaffna var stemmeandelen kun på 26 prosent. For hele landet ble deltakelsen målt til 74 prosent.

– Når en skal velge mellom en krigspresident og en hærsjef, så er ikke noen av dem forferdelig attraktive kandidater for mange tamiler, sier Stokke.

Anklagelser om valgfusk

Hovedopposisjonskandidat og tidligere hærsjef Sarath Fonseka beskylder presidentleiren for valgfusk, og krever valget annullert. Anklagene går ut på kontroll av massemedia før valget, manipulasjon av valgresultatet og at man har hindret tamiler å nå stemmelokalene.

– Alle srilankiske stemmelokaler hadde representanter fra politiske partier, samfunnsorganisasjoner og internasjonale valgobservatører, og ingen har varslet om valgfusk, sier srilanker og professor i statsvitenskap ved NTNU, Indra De Soysa.

De Soysa avviser systematisk valgfusk fra myndighetenes side, men understreker at Sri Lanka er et fattig land og ingen tidligere valg har vært problemfrie.

Stokke ser heller ikke bort fra at det kan ha skjedd «snusk» under valget.

– Hvis det hadde vært et fritt og rettferdig valg er det likevel tvilsomt at det hadde blitt et annet valgresultat enn det vi har sett, sier han.

Valgkommisjonen har ved to anledninger avvist anklager om manipulasjon av resultatet. Men opposisjonen gir seg ikke der. 3. februar gikk 5000 tilhengere i gatene i Sri Lankas hovedstad Colombo og protesterte mot valgresultatet, melder BBC. Rajapakse-leiren har svart med å arrestere flere av medarbeidere til Fonseka, som de påstår er desertører fra hæren. Situasjonen er anspent.

Etnisk konflikt

I 26 år kjempet Tamiltigrene (LTTE) for en uavhengig tamilsk stat nord og øst på Sri Lanka. Separatistbevegelsen led nederlag, og ble utslettet i regjeringshærens siste offensiv i mai 2009. Men minoritetsproblematikken fortsetter. Tamiler hevder at de har blitt behandlet som annenrangs borgere siden Sri Lankas uavhengighet i 1948.

– Konflikten er skapt i det sentraliserte demokratiske systemet. Jeg mener at en politisk prosess i retning et reelt demokrati og maktdeling må til for å få en rettferdig og varig fred. Uavhengigheten ga ikke minoritetsretter eller spesielle ordninger for politisk representasjon og maktdeling. Parlamentet fikk stor makt, og singalesiske politikere politiserte etnisitet for å oppnå velgerstøtte og politisk makt, noe som førte til at minoriteter i økende grad ble politisk ekskludert, sier Stokke.

Tidligere spesialutsending til Sri Lanka og nåværende miljø og utviklingsminister, Erik Solheim tror ikke Mahinda Rajapakse vil komme med noen løsning på den etniske konflikten.

– Han har en maktposisjon som gjør at han har en stor mulighet til å nå ut til tamilene. Men han har til nå ikke vist noen reell vilje til å gjøre det, og han klarer seg uten deres stemmer, sier han til NTB.

Med Norge i spissen skrev LTTE og den daværende srilankiske regjeringen under på en våpenhvileavtale i 2002. Partene forpliktet seg til å finne en løsning på den etniske konflikten. Manglende framgang og gradvis opptrapping av borgerkrigen førte til at avtalen ble formelt forkastet av Rajapakse-regjeringen i januar 2008.

Studenter mistet studieplass

Som følge av borgerkrigen er mange liv satt på vent. Spesielt nord og øst er hardt rammet av borgerkrigen og må gjenoppbygges. Mange studenter ved universitet i Jaffna mistet studieplassen som følge av internering, hevder leder Kandiah Panchakulasingam for Norsk-tamilsk helseorganisasjon.

– Jeg kjenner til 500 studenter som ble tatt opp til forskjellige universiteter på Sri Lanka, men siden myndighetene ikke slapp dem ut av interneringsleirene i tide, mistet flere av dem studieplassen, sier han.

Stokke tror at vi vil få se en viss bistandsfinansiert gjenoppbygging av infrastruktur framover, men poengterer at utviklingen i Sri Lanka er politisk avhengig og ujevn i forhold til ulike områder og grupper.

– Det er en ujevn utvikling som er forsterket av politikken, som gjør at muligheten for å få skoleplass er veldig avhenging av hvem du er, i betydning i form av etnisitet og hvor du er på Sri Lanka. Så mulighetene i nord og øst, blir annerledes i forhold til hovedstaten Colombo, sier han.

Norge har budsjettert 94 millioner bistandskroner til Sri Lanka, som blant annet skal gå til gjenoppbygging. NTNU inngikk i 2007 et fem års samarbeid med tre srilankiske universiteter, for å styrke deres forståelse for fredsbygging og utvikling, med hovedvekt på de østlige områdene av landet.

Minoritetene er spent på en endelig løsning på den etniske konflikten.

– Det er ikke grunnlag for noen stor optimisme i så måte. Da forblir Sri Lankas grunnproblem uløst, nemlig å lage en stat som er inkluderende for tamilene, og med selvstyre for tamiler i tamilskdominerte områder, sier Solheim.