Ingen bevilgning til HiST-nybygg
– Det er vanskelig for oss å få noe som helst perspektiv på framtiden når situasjonen er så uoversiktlig, sier prosjektdirektør ved HiST.
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har mange og store utbyggings- og samlokaliseringsplaner. Høyest på prioriteringslisten står realiseringen av det såkalte Teknologibygget. Skuffelsen var stor da HiST heller ikke over dette statsbudsjettet ble bevilget penger til det ønskede bygget.
– Allerede i 2003 meldte vi inn dette forprosjektet til Kunnskapsdepartementet. Siden dette har vi ikke endret en eneste strek på planene våre for dette bygget, sier prosjektdirektør Christian Brødreskift ved HiST.
Teknologibygget skal bygges på Kalvskinnet, der ingienør-, matteknologi- og IKT- studentene skal holde til, samt administrasjonen. Også lærer- og tolkstudentene, som i dag holder til på Rotvoll, ønsker man å flytte til Kalvskinnet, men til andre bygg.
– Siden Høgskolereformen i 1994 er vi den eneste av de store høyskolene som ikke har mottatt penger til nye bygg, sier Brødreskift.
Diger kabal
– Teknologibygget er en del av en stor kabal for at vi skal kunne få realisert campusplanene våre på Kalvskinnet. Vi spør oss hva som skal til for at vi skal motta de nødvendige midlene, når planene har vært klare så lenge, sier Brødreskift.
Han forteller at prosjektet er omtalt i statsbudsjettet i teksten over påtenkte nybygg, hvilket innebærer at prosjektet vil komme opp til vurdering igjen i neste Statsbudsjett.
– Men dette innebærer ingen forpliktelser om at vi vil motta penger neste år. Blir utfallet negativt må prosjektet utsettes ytterligere, sier Brødreskift.
HiSTs planer er omfattende, og Brødreskift presiserer at alt ikke kan falle på plass over natten.
– Men hadde vi bare mottatt et snev av midler ville det utløst masse positiv energi til både studenter og ansatte, tror han.
På kvaliteten løs
Etter Høgskolereformen i 1994 ble åtte små høyskoler i Trondheim slått sammen til Høgskolen i Sør-Trøndelag. Per i dag er utdanningsinstitusjonen spredt utover hele byen på seks ulike campuser.
– HiST er i en situasjon med mye gammel bygningsmasse som er dårlig tilrettelagt for undervisning, sier leder Rolf Erling Tverelv Angelsen ved Studentparlamentet.
Han mener at HiST har et ansvar for å møte den kommende studentveksten.
– Slik situasjonen er nå er det så trangt at hvis vi tar inn flere studenter vil det gå kraftig utover studiekvaliteten. Det er ikke ønskelig, sier han.
Over statsbudsjettet for 2011 fikk HiST 180 nye studieplasser, men altså ingen midler til nye bygg.
På grunn av plassmangel har HiST måttet ta i bruk alternative forelesningssaler. Blant annet har det vært nødvendig å ha forelesninger i kinosaler.
– Flere av byggene HiST disponerer i dag er ikke beregnet til å brukes i undervisningsøyemed, sier Angelsen.
Samlet høyskole
– Det at campusene ligger så spredt gir nok ikke studentene følelsen av å tilhøre én og samme høyskole, sier studentrepresentant Pia Helen Bjørsvik i Høyskolestyret.
Hun trekker fram studentene på matteknologi, en liten og isolert gruppe som i dag holder til på Tunga. Etter planene skal disse studentene flyttes til Teknologibygget når det omsider står klart.
– Jeg tror HiSTs studenter ville trives bedre når de nye byggene er klare, Både fordi byggene er nye og oppdaterte, og fordi studentene da blir mer samlet. Teknologibygget er det prosjektet til HiST som vi er mest klare til å starte byggingen av, så jeg er skuffet over at vi ikke fikk bevilget midler over Statsbudsjettet til dette, sier hun.
Flaskehals for kjempeprosjekt
Rektor Trond Michael Andersen ved HiST har store visjoner for høyskolen sin. Høyskolestyret har vedtatt at HiST skal ha tre campuser sentralt i Trondheim. Disse skal ligge på Kalvskinnet, Øya og Hesthagen, og fungere som henholdsvis et robust kunnskapssenter, en unik helseklynge og en ny og innovativ handelshøyskole.
– Det byr på mange utfordringer når campusene per i dag ligger så spredt. Det gjør det tungt for oss å gi studentene gode tilbud som bibliotek, kulturopplevelser, kantiner og idrettstilbud, sier Andersen.
Han sier at byggingen av Teknologibygget vil være utløsende for hele prosjektet på Kalvøya. De manglende bevilgningene til bygget beskrives som en flaskehals for HiSTs prosjekter, men Andersen understreker også viktigheten av utbyggingen av de to andre HiST-områdene.
– Vi konkurrerer mot andre gode prosjekter over hele landet, og det er tydelig at ting tar tid. Vi har ventet lenge, det er snart 17 år siden Høyskolereformen i 1994, sier han.
Han forteller også at HiSTs situasjon er lite hensiktsmessig med sine kortsiktige leieavtaler.
– Jo mer kortsikige leieavtaler, desto dyrere blir det for oss. Samtidig må vi stadig forholde oss til mange ulike utleiere, sier han.
