Ingen slapp slippfest
Dokkhuset var fylt til randen av Trondheims «kulturelite» da Arbeideravisas oppstandelse skulle feires.
MEDIA
Lite minnet om jordens bundne treller ved de som møtte fram for å meske
januar. Det var da likevel en og annen «Forsvar AFP»-button å skimte blant
alle jakkeslagene som var samlet for å markere den første utgaven av
Arbeideravisa på tolv år.
– For et helvete!
Forhåpentligvis var utbruddet fra avisens daglige leder Snorre Valen noe
ironisk, der han svinset mellom bordene og hilste på alle.
– Vi er jo tre stykker som skal gjøre den samme jobben som Adressas
administrasjon, så det har vært litt mye i det siste, innrømmet Valen
stresset, men lettet.
Venstrevekkelse
I begynnelsen kunne det se ut som om de fleste hadde kommet for gratis
servering, men omsider tok det offisielle programmet til, med nevnte Valen
som selvtitulert «toastmaster». Ansvarlig redaktør (og fødselsdagsbarn)
Charles Utvik takket alle som bidro til at første utgave kom ut, og var
optimistisk, men ydmyk i sin framtidsvisjon for sin egen avis. Blant de
mange gratulantene som fulgte, var det optimismen som dominerte.
Først ut var varaordfører Knut Fagerbakke, som valgte å messe om andre
høydepunkter fra tidligere på dagen som en profet på et vekkelsesmøte.
Stortingets forkastelse av forslaget om å endre grunnlovens §93, og
boklanseringen til en tidligere LO-leder (som tilfeldigvis var i lokalet),
ble begge hyllet, henholdsvis som «en seier for demokratiet» og «en veldig
interessant historie». Publikum var hjertens enig med den folkevalgte og
applausen satt løst.
Abonnentavhengig
Bandet The South (i akustisk versjon) avløste varaordføreren med et
musikalsk intermezzo, før flere hilsener og lykkeønsker fra Adresseavisen,
APs kommunalråd Aase Sætran og LOs Arne Byrkjeflot. Sistnevnte, som
gjennom sitt initiativ og engasjement for avisens oppstandelse har blitt
beskyldt for å skape Trondheims svar på Pravda, bidro utvilsomt med det
viktigste fra talerstolen. Som resten av kveldens talere var han i
lykkerus, men minnet samtidig forsamlingen om at jobben langt fra er over.
Byrkjeflot var faktisk den eneste som påpekte det faktum at hvor hyggelig
det enn er at «alle» i Trondheim jubler for at Arbeideravisa er tilbake,
vil den aldri overleve på godvilje. Det er faste abonnenter som avgjør om
den oppstandne ikke vil synke ned i graven igjen. Det gjenstår med andre
ord å se om feststemningen fra Dokkhuset vil vedvare rundt den lille nye
avis i den kommende tid.
Se Under Duskens anmeldelse av Arbeideravisas første utgave i UD#1.
