Kamp mot en torturkultur
Som åtteåring ba Saynab Mohamud om å bli omskåret . Nå kjemper hun for at andre jenter skal slippe lemlestingen.
– Er omskjæring og kjønnslemlestelse det samme?
– Ja. Jeg velger å kalle det kjønnslemlestelse, ganske enkelt fordi det er det det er. I Norge kalles det omskjæring av kvinner, i de landene det praktiseres kalles det «å gjøre ren». Egentlig er det fysisk og psykisk tortur som påføres helt unødvendig.
– Hvordan foregår kjønnslemlestelse?
– Jeg ble plassert på gulvet og bakbundet, før en diger, skremmende afrikansk dame tvang bena min fra hverandre og satte seg på dem. Jeg ble kneblet så mennene ikke skulle bli plaget av skrikene mine. Klitoris, indre og ytre kjønnslepper ble skåret av med barberblad, før alt ble sydd sammen igjen. Etterpå ble lårene mine bundet sammen og jeg fikk minimalt med mat og drikke. Minst mulig skulle gå gjennom systemet, så ikke stingene skulle gå opp. Slik ligger man i uker, kanskje måneder, før sårene gror.
– Hvorfor omskjærer man jenter?
– Det er noe mennene gjør for å undertrykke kvinnene seksuelt. Foreldre vil hindre at døtrene har sex, og ektemenn vil hindre at kona er utro. Det har med ære å gjøre. Man mener jenter bli rene av å omskjæres. Det er også en levende myte at det vokser ut en penis mellom bena på jenta om hun ikke omskjæres. En jente som ikke er omskåret blir sett på som en mann og behandlet som er barn.
– Er omskjæring religiøst betinget?
– Nei. Omskjæring er en tradisjon som eksisterte lenge før noen av religionene. Nå bruker imamene, og andre menn, islam som en unnskyldning for å holde på skikken. Kvinnene er i stor grad analfabeter og kan ikke lese Koranen selv.
– Hvordan kan afrikanske land tillate dette?
– Nesten alle land i hele verden, også i Afrika, har forbud mot kjønnslemlestelse. I Somalia kom denne loven i 1972, og da sluttet også sykehusene og legene å utføre omskjæring. Da tok de «kloke konene» over. Det er nå et eget yrke å være omskjærer.
– Ble du tvunget av familien din til omskjæring?
– Nei, jeg ba faktisk om det selv. Jeg var åtte år, og de fleste jentene i gata var allerede omskåret. Jeg ville også bli voksen og få ta del i de voksne kvinnenes samtaler og hemmeligheter. Moren min hadde fortalt hva det innebar, og jeg visste det ville gjøre vondt.
– Så det er faktisk litt stas også?
– Det er en stor hendelse i en jentes liv. De voksne kvinnene lager mat, synger og danser, og man får enormt mye oppmerksomhet. Alle vet om det når en jente blir omskåret, og man får en helt annen status. Nordmenn tror det er traume, sorg og smerte. Ja, det er tortur, men det handler også mye om stolthet, respekt, aksept, kvinnelighet og identitet.
– Hva hadde skjedd om du hadde nektet?
– Jeg hadde blitt utstøtt, sett ned på og blitt en skam for familien. Ingen av de andre barna hadde villet leke med meg. Man leker jo ikke med en jente med penis. Jeg ville heller aldri blitt gift, noe som er det viktigste målet i en somalisk jentes liv.
– Når forsto du at omskjæring var feil?
– Før jeg kom til Norge som tolvåring, trodde jeg at alle jenter i hele verden var omskåret. Så snakket jeg med norske og pakistanske jenter, som kunne fortelle at de ikke var omskåret. Etter hvert gikk det opp for meg at det var jeg som var annerledes, at det var min kultur det var noe galt med. Jeg hadde hatt det helt fint med omskjæringen min fram til den dagen. Etter det ble jeg flau og nektet å dusje sammen med de andre jentene. Jeg ble også utrolig sint fordi jeg måtte gjennomgå dette helt unødvendig.
– Skjer dette i Norge?
– Det vet vi ikke, men det er ikke usannsynlig. Vi vet at mange norske jenter helt opp til 20 år blir sendt ut og omskåret i foreldrenes hjemland. Det kan være en reaksjon fra foreldrene på at de er i ferd med å bli for norske. Det er nok enda verre for dem enn det var for meg. Det er forbudt ifølge en norsk lov fra 1995, men den loven har ikke hjulpet en eneste jente. Ingen har så langt blitt straffet. Vi har lært opp politiet på Gardermoen, så de kan være på vakt når jenter blir sendt hjem for omskjæring. Men selv om man bedrer disse rutinene, finner de bare andre måter å få det gjort på. Vi vet fra Danmark at familier går sammen og spleiser på å få flydd inn en klok kone som går fra hus til hus og omskjærer jenter. For alt vi vet kan dette også skje i Norge.
– Hva kan man gjøre for å få bukt med problemet?
– I Norge synes jeg det er riktig å gjennomføre obligatorisk helsesjekk av alle jenter i en viss alder. Det er den eneste måten vi kan få oversikt over omfanget på. Her er det store mørketall. I landene der det skjer, er utdanning nøkkelen. Folk må lære at når jenter dør etter en omskjæring, er det av blodtap og infeksjon, ikke fordi onde ånder straffer dem. De må lære at man blir skadet for livet og ofte steril som følge av et slikt inngrep. Om kvinnene lærer å lese, kan de selv se at Koranen ikke oppfordrer til omskjæring. De kan også få informasjon om hvordan det er ellers i verden.
– Går det rett vei?
– Undervisning fungerte i Senegal, der en gruppe kvinner gikk fra landsby til landsby og skolerte de ledende kvinnene om temaet. De lokale kvinnene gikk i sin tur til eldrerådet og fikk overbevist dem. Slik ble det fattet vedtak mot omskjæring i mange landsbyer. Men analfabetisme er så utbredt at det er vanskelig å ut informasjon til kvinnene som trenger det mest.
– Hvordan reagerer det somaliske miljøet på arbeidet du gjør?
– Jeg har støtte fra familien i det arbeidet jeg gjør, og da tør ikke miljøet å være så harde mot meg. Miljøet er hardere mot Kadra Noor, som også er en profilert person i kampen mot omskjæring. Etter at hun stilte opp i Rikets tilstand på TV2, får hun trusler fra imamer og andre somaliske menn.
– Hva kan den gjengse student gjøre i kampen mot kjønnslemlestelse?
– Spre informasjon om temaet. Lære opp seg selv, og deretter informere andre. Mange studenter vil komme i kontakt med temaet når de kommer ut i arbeidslivet. Det er også viktig å presse politikere og myndigheter så de følger opp loven og bevilger penger til tiltak for å hjelpe jenter i risikogruppen. Det bor 6000 unge jenter i Norge som har røtter i land som praktiserer kjønnslemlestelse. De står alle i fare for å bli sendt ut og omskjært. Når media flytter fokus bort fra problemet, er det viktig at vi ikke glemmer at dette skjer.
