Kampen om sentrum

I spalten Dagsorden tar vi opp et aktuelt tema, og intervjuer en person som kommer med meninger eller fakta om emnet.  I dette nummeret er det historieprofessor Tore Tingvold Pedersen som forteller om det amerikanske presidentvalget.

– Demokratene Hillary Clinton og Barack Obama, og republikaneren John McCain er favorittene i opptakten til presidentvalget i USA. Hvordan vil du karakterisere dem?

– Både Hillary og Obama tilhører den liberale fløyen i det demokratiske partiet. Hillary er gift med en av de tidligere presidentene, Bill Clinton, og blir assosiert med ham, og den økonomiske oppsvingen som fant sted under hans periode. Hvis problemene i den amerikanske økonomien utvikler seg til en krise, kommer Hillary til å framstå som veldig troverdig.

– Mitt inntrykk av Obama er at han befinner seg langt til venstre i partiet. Han er god på retorikk, men kort på innhold. Men mannen har åpenbare organisasjonsferdigheter. Han kan selge sitt budskap, og han gir håp til folk.

– McCain er ikke noen ortodoks republikaner, han har for eksempel tatt sterkt avstand fra tortur. Da Mitt Romney trakk seg og oppfordret til å støtte McCain, lå det nok en visepresidentstilling i den potten. Men McCain har problemer med høyresida i det republikanske partiet. Det har gått så langt som at republikanere har truet med å stemme demokratisk ved presidentvalget.

– Obama har vunnet mange delstater på rad, og har mange oppglødde tilhengere. Er det sannsynlig at han vil slå Hillary og til og med bli president?

– Her i Norge forveksler vi lett entusiasmen hos kandidatens kjernetropper med den generelle. De siste to valgene har vinneren hatt omtrent 50 prosent av stemmene. Om Obama får halvparten av demokratene, så er det fortsatt 75 prosent av velgerne som ikke har stemt på ham. Ohio og Texas gjenstår, og disse er blant de rikeste og største statene. Hillary må ikke avskrives før nominasjonsvalgene den 4. mars.

– Hva mener amerikanerne med «change»?

– Ja, det kan du spørre. Det Obama sier at han ønsker er en annen politikk enn i dag. Det handler blant annet om å trekke USA ut av Irak, og å sørge for gratis helseforsikring til alle. Men han snakker også om å få en slutt på at politikerne sitter og krangler i Washington i stedet for å tenke på folket. Men Obama er jo senator selv, så han er absolutt en del av etablissementet. Det er komisk hvordan han fører valgkamp mot Washington, men det er også veldig effektivt.

– Kommer det til å bli noe «change» om Obama blir valgt?

– Nei. Det kan være han tar nasjonen litt til venstre. Men et problem med for eksempel Irak, er hvordan han skal få til å trekke seg ut. Demokraten Lyndon B. Johnson endte jo opp med å bli værende i Vietnam fordi han følte han måtte; det handlet om prestisje. Hvis Irak, etter en amerikansk tilbaketrekning, blir full av islamske fundamentalister som truer USA, vil det fort framtvinge amerikanske mottiltak. Og om USA trekker seg ut, kan resultatet bli et massemord i Irak. Det er ikke sikkert at den amerikanske opinionen blir særlig glad for at dét skjer heller.

– Hvilken velgergruppe er den viktigste å vinne?

– Det er de uavhengige velgerne. De er sentrumsvelgerne, som står mellom de to partiene. Ved valget kommer de til å stemme enten demokratisk eller republikansk, men fram til da sitter de på gjerdet.

– Er det vanskelig å vinne sentrumsvelgerne?

– Ja. En demokrat må gå til høyre, mens en republikaner må gå til venstre. Hvis McCain skulle prøve å blidgjøre høyresida i partiet, vil Obama vinne mange i sentrum. Til gjengjeld må også Obama bevege seg mot høyre hvis han skal ta opp kampen mot McCain, og da blir det ikke mye «change».

– Obama har blitt kritisert for at han mangler erfaring. Kreves det mye å overleve som president fra dag til dag?

– Ja, det gjør det. Det hjelper Obama mye at han har jobbet i store organisasjoner. Han er 46, og relativt ung til presidentkandidat å være. Han sitter sin første periode som senator, og har tynn erfaring. Men i nominasjonskampen har han kommet sterkt tilbake flere ganger etter å ha blitt slått. Det å overleve to års valgkamp er et kvalitetstegn i seg selv, og nå har han jo snart kommet seg gjennom den.

– Hvorfor er det så mange som hater Hillary Clinton?

– Det er fordi hun har stått sterkt på for sosial rettferd for utgrupper i samfunnet, som kvinner, etniske minoriteter og homofile. Men det er også fordi hun ses på som langt til venstre i sosiale spørsmål. Dessuten er hun kvinne, og forholdet mellom kjønnene i USA ligger 30 år etter oss. Men det er jo mange demokrater som hater George W. Bush også. Så min teori er at presidentkandidatene i virkeligheten ligger veldig nær hverandre, slik at de må skru opp retorikken. Og det er jo mange velgere som ikke ser forskjell på politikk og retorikk.

– Hvilken rolle spiller utenrikspolitikken i valgkampen?

– Vel, du så jo selv at Bush ble gjenvalgt i 2004, selv om Irak-krigen var veldig upopulær. Den viktigste saken er tross alt økonomien. Utover de store, brennbare spørsmålene har utenrikspolitikken relativt marginal betydning. Men det er noen saker som får oppmerksomhet. Det er for eksempel sterke isolasjonistiske trekk i den amerikanske velgermassen. Flere kongressmenn går rundt og skryter av at de ikke har pass, og aldri har vært utenfor USAs grenser.

– Hvilke konsekvenser vil det få for Norge om amerikanerne velger en demokrat?

– Det vil ikke få noen praktiske konsekvenser. Kanskje Jens Stoltenberg blir invitert til Det hvite hus, vi ble jo frosset ut etter at vi trakk oss fra Irak.