Kaos om kreftårsaker
Det myldrer av krefthypoteser i Rosenborgsaken. – Alle de motstridende meldingene er forrvirrende, mener forfatteren av den nylig framlagte STAMI-rapporten.
ROSENBORGSAKEN
Professor Tor-Henning Iversen ved NTNU varslet om kreftfaren i 1997, etter at tre tidligere studenter ved Rosenborg var døde. Han er nå oppgitt over alle spekulasjonene som har oppstått i kjølvannet av rapportframleggelsen.
Til tross for at STAMI-rapporten framhever viktigheten av å finne ut av årsakene til kreften, tror professoren dette blir vanskelig.
– Det er utrolig mye spekulasjon rundt dette. Men å finne en sammenheng mellom bestemte stoffer og kreft på Rosenborg, er nok ikke mulig, sier han.
Spekulasjonsflom
I forrige nummer av Under Dusken gikk kjemiker Elisabeth Jacobsen fra NTNU ut og mente benzen ikke kunne være årsaken til kreften, selv om dette var utgangspunktet i STAMI-rapporten. Den siste tiden har flere andre kreftframkallende stoffer blitt trukket fram som mulig kreftårsak, i tillegg til UV- og ioniserende stråling.
Noen er også kritiske til selve rapporten.
– De lette etter kreftforekomst basert på om gruppene var eksponert for benzen eller ikke. Ser man på tallene finner man ut at antallet krefttilfeller går opp når eksponeringen går ned. Derfor var hypotesen feil, mener Bjørn Hafskjold ved NTNU.
Han er dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet), og mener at en kombinasjon av flere eksponeringer kan ha påvirket resultatene i undersøkelsen.
– Vi vet at det var mye kreftframkallende stråling fra radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i midt-Norge mot slutten av åttitallet, men dette er ikke inkludert i rapporten, mener Hafskjold.
– Formidabel jobb
Mange ved NT-fakultetet hadde sitt virke ved Rosenborg-laboratoriene.
– Hva skal fakultetet gjøre for å bidra til oppklaring av årsakene til krefttilfellene?
– Vi vil bidra med opplysninger så langt vi kan. Arkivet med detaljer om hvordan man arbeidet på Rosenborg ligger på et fjernlager. Detaljene i dette materialet har vi ennå ikke kikket på, for det er en formidabel jobb. Vi vet jo ikke hva vi leter etter.
Hafskjold synes det vanskelig å si noe om årsakssammenhenger på grunnlag av tallene som rapporten viser.
– Hvis det er så stor usikkerhet rundt hva som er årsakene til krefttilfellene, hvordan kan man være sikre på at dagens laboratorier er trygge?
– Det er jeg trygg på, i dag tar vi andre forholdsregler. Dessuten er kunnskapen om håndtering av kjemikalier mye bedre. Jeg er i alle fall rolig.
– Forvirrende
Ansvarlig for Rosenborg-rapporten, Petter Kristensen ved STAMI, mener universitetet nå må slutte å spekulere og, heller konsentrere seg om å finne ut av årsakene til kreften.
– For meg som står utenfor NTNU er det forvirrende med alle de motstridende meldingene. Noen sier at arbeidssituasjonen på Rosenborg var helsefarlig, andre ikke. Rapporten er begrenset når det gjelder konklusjoner om årsaker, og sammenhengene vi fant gikk på aktiviteter på Rosenborg.
Han stiller seg også uforstående til kritikken av rapporten.
– At Tsjernobylulykken skal påvirke våre resultater er søkt. Hvorfor skulle det slå ut på noen grupper og ikke andre? Hypotesen baserte seg på den mistanken man hadde på forhånd, og denne mistanken ble bekreftet. Derfor bør NTNU finne årsakene til dette. Spesielt viktig er det å se på virksomheten på kjemi-studiet, siden kreftforekomsten var størst her. Det vil være en usikkerhet så lenge denne jobben ikke er gjort.
