Kjemikerne frifinner benzen
NTNU mener benzen kan være årsaken til krefttilfellene ved de nedlagte Rosenborg-laboratoriene. Kjemimiljøet fra Rosenborg sier det er umulig.
ROSENBORGSAKEN
Hun mener fokuset på benzen som kreftårsak er feil.
– Det kan ikke være benzen som er årsaken til krefttilfellene. Da ville alle verdens kjemikere vært syke også. Kjemikere begynte nemlig ikke å behandle benzen sikkert før på 70-tallet. I dag håndterer vi alle kjemikalier på en sikker måte. Jeg har jobbet med helse, miljø og sikkerhet i ti år i industrien, og har følt meg trygg hele tiden.
Rosenborgsaken ved NTNU ble kjent i 1997 da det ble slått alarm om dødsfall blant studenter som hadde oppholdt seg i laboratoriene. Noen år senere ble flere av de etterlatte tilkjent erstatninger på opptil 13 millioner kroner. I etterkant har også NTNU blitt kritisert for å ikke ha gitt ut tilstrekkelig informasjon om kreftfaren for de som var ansatt ved laboratoriene.
Det var Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som i sin tid konkluderte med at Benzen kunne være en årsak til kreftilfellene på Rosenborglaboratoriene.
NTNU-ledelsen uenig
Elisabeth Jacobsen mener at stoffet behandles på samme måte i dag som på 80-tallet, og at rutinene for labsikkerhet var de samme ved Rosenborglaboratoriene som de er i dag. Dette står i sterk kontrast til informasjon ledelsen i NTNU har kommet med.
– Vi hadde gode rutiner og aldri noen reaksjoner på lukt eller feilhåntering av stoffer. Målinger som ble foretatt da vi flyttet fra Rosenborg til Realfagbygget viste at avtrekkene på Rosenborg faktisk var mer effektive enn avtrekkene vi tok i bruk i Realfagbygget, sier hun.
Dette er ny informasjon for rektor Torbjørn Digernes ved NTNU.
– Det er kjent at benzen er knyttet til hematologisk kreft, og blant personell ved Botanikklaboratoriene på Rosenborg er det mistanke om overhyppighet av disse kreftformene, sier han.
Til tross for at ledelsen i NTNU har sagt at man ønsker full åpenhet, ønsker ingen av de sentrale personene fra Botanisk institutt på Rosenborg å kommentere saken. Rektor avviser at noen av de ansatte har fått munnkurv, men tror mange stiller seg avventende til den kommende rapporten om kreftforekomst blant studenter og ansatte på Rosenborg.
– Informasjonen vi har framlagt om Rosenborgsaken er gjort på et faglig grunnlag. Vi vet ikke om det er benzen som er årsak, men er mulig, siden dette stoffet settes i sammenheng med hematologisk kreft.
– Dersom det kommer fram at det er overhyppighet av kreft, kommer dere da til å prøve å finne årsakene til dette?
– Det er dessverre ikke slik at påvist overhyppighet gir grunnlag for sikkert å bestemme årsak. Vi vil se på STAMI-undersøkelsens resultater, og deretter vurdere nye tiltak på grunnlag av funnene der. Vi vil fortsatt fokusere på best mulig oppfølging av de som kan være berørt, sier Digernes.
