Kjøpt og betalt

KORRUPSJON

Korrupsjon hører man om i hytt og vær, men hvordan vil du egentlig definere det?

Korrupsjon er et begrep som de færreste ønsker å bli assosiert med fordi det klart utfordrer omdømme, forholdet til etikk og moral, forholdet til likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet og forholdet til integritet. Historisk sett har gjerne korrupsjon blitt beskrevet som en fordel som ytes for å skape et skjult avhengighetsforhold, for å påvirke en handling eller unnlatelse hos mottakeren. Selv møtte jeg korrupsjon første gang som politietterforsker under etterforskningen av en internasjonal investeringsbedragerisak på atten- og nittitallet. Saken hadde forgreninger inn i internasjonale bank- og finansmiljø, og også inn i Marco-regimet i Colombia. Det var en lite hyggelig opplevelse å oppdage at min nærmeste kollega på saken i fransk politi var korrupt, likeledes en kvinnelig dommer i Sveits. Blant annet forsvant alle sakens dokumenter beslaglagt under etterforskning i Frankrike og Sveits i Tinghuset i Genève, og det framkom at vi ble nøye overvåket, også av de som skulle være våre samarbeidspartnere.

Vinmonopolet, Finance Credit, T5PC, Nedre Romerike Vannverk, SINTEF og Statoil i Iran, For en lekmann kan det virke som om korrupsjonen har økt i omfang. Stemmer dette?

Utviklingen både nasjonalt og internasjonalt kan sees i sammenheng med utviklingen innen det som internasjonalt benevnes som «corporate fraud» og «management fraud». Ofte er det ansatte og ledere for større virksomheter som står bak, og ved at handlingene gjerne skjules gjennom regnskapsmanipulering innebærer det betydelige tap for investorer og långivere. Det begynte på mange måter med skandaler i USA som Enron, Wordcom og Tycon, og fortsatte i Europa med Parmalat og i Norge med Finance Credit.

Sistnevnte sak ble nok et varsku om at kanskje ikke alt står så bra til her hjemme heller, og i kjølvannet av denne saken har det kommet fram etterforskning og strafferettslig reaksjon for korrupsjon mot noen av våre mest kjente og velrenommerte virksomheter. Det er også framkommet at korrupsjon har forekommet i både offentlig og privat virksomhet - også innenfor det vi gjerne vil omtale som det seriøse næringsliv. Resultatene fra vår store undersøkelse om omfanget av økonomisk kriminalitet i 2005, bekrefter at situasjonen er bekymringsfull. Blant noen nøkkeltall kan det nevnes at 42 prosent av norske virksomheter har vært utsatt for alvorlig økonomisk kriminalitet de siste to år. Det er likt med snittet i Europa og kun tre prosentpoeng under det globale snittet.

Hvorfor er balansen mellom relasjon og korrupsjon så skjør?

Begrepet i korrupsjonslovgivningen, «utilbørlig fordel», er en rettslig standard og det vil etter hvert være opp til domstolene og rettspraksis å sette rammene. Her er vi også ved nøkkelen når det gjelder spørsmålet om relasjon kontra korrupsjon. En «fordel»er alt som mottakeren kan se seg tjent med eller kan ha nytte av, og trenger ikke være penger eller verdigjenstander. Det kan for eksempel være en gave til en veldedig organisasjon eller det å oppnå en sykehusplass. Likeledes kan reiser, idrettsarrangement og ny hytteinnredning være å regne som fordeler, for å hente noen eksempler fra saker jeg har behandlet nylig.

Når er så fordelen å regne som utilbørlig? Dette vil være gjenstand for en konkret vurdering, men det framkommer av lovforarbeidene at det forutsettes et klart klanderverdig forhold. En rekke aspekter blir undersøkt, for eksempel verdien av fordelen, giver og mottakers stillinger, måten fordelen blir behandlet i regnskapet og så videre. I august 2005 fikk vi den første tiltalen etter de nye bestemmelsene trådte i kraft. To personer er tiltalt for grov korrupsjon, og forholdene gjelder blant annet deltakelse på en jakttur til Kiruna betalt av et entreprenørselskap og golftur til Malaga betalt av et ingeniørselskap. Den ene reisen ble kalt relasjonsreise av arrangøren. Det er klart at det blir spennende å se hvor grensen etter hvert vil gå for ulovlig smøring. Det er grunn til å understreke at det ikke er noen grunn til å få panikk angående våre normale relasjonsformer, og en vil komme langt med bruk av god etikk og sunn fornuft sammen med full åpenhet.

Hadde det vært en idé__for bedrifter å innføre en slags «Vær Varsom»-plakat?

«Vær varsom»-plakat eller «Sunn skepsis» sammen med gode etiske retningslinjer vil være relevante tiltak. Men det er grunn til å understreke at tiltak mot korrupsjon krever kontroll av at de etiske retningslinjer følges. Her kreves god internkontroll og ikke minst et system for å fange opp informasjon fra «whistle-blowers».

Det har blitt antydet at Europarådets resolusjon om korrupsjon er strengere enn vår egen lovgivning. Er dagens lovverk for mildt slik du ser det?

Med korrupsjonsbestemmelsene gjeldende fra juli 2003 mener jeg at lovgivningen er god nok. Som jeg var inne på litt tidligere, forutsetter dette at rettspraksis trekker opp klarere retningslinjer for hva som er å regne for straffbare, altså «utilbørlige», fordeler i forbindelse med stilling, verv eller oppdrag. Den største utfordringen i tiden som kommer blir at norske virksomheter, både innen offentlig og privat sektor, iverksetter tiltak som lovgivningen krever, både forebyggende og avdekkende.

Hvordan får man bukt med korrupsjonen?

Jeg understreker viktigheten av å ligge innenfor det som er vanlig representasjon og sedvane i den bransjen du tilhører. Det er svært viktig å etablere tydelige og klare interne retningslinjer som godkjennes fra styret og som gjøres kjent for alle ansatte, dette ikke minst av hensyn til det viktige prinsipp om offentlighet og åpenhet. Når grensene skal settes internt, kan det være naturlig å starte med spørsmålet om behov. Altså, hvilke behov vi har for å yte og ta imot fordeler. De fleste vil da oppdage at beløpene det er snakk om ikke nærmer seg risikonivået. Det vil ikke være kundearrangementer hvor det sponses for eksempel kulturarrangementer og middag for kanskje maksimalt noen tusen kroner, som er den type fordeler som myndighetene vil jage for å ramme konspirativ virksomhet.

Det er også særdeles viktig å føre utgifter til slike fordeler pinlig korrekt i sine bøker, og ikke falle for fristelsen til å «pakke» utleggene inn i uklare regnskapsbilag. Det du gjør i full åpenhet, med riktig regnskapsføring, innenfor sedvane i bransjen og uten tydelig motiv med tanke på en forhandlingssituasjon, skal det mye til for at skal bli korrupsjon og ikke relasjon, og da er det ikke spørsmål om en tusenlapp fra eller til. Men det er likevel grunn til å rope et varsku til de som måtte tro at det kreves mange millioner kroner i kommisjoner eller agentbetalinger eller «penger under bordet» til offentlige ansatte for at det skal bli korrupsjon. Regelverket betyr en vesentlig innskjerping og utvidelse av korrupsjonsbegrepet.