Klagestorm etter oversvømmelse på Dragvoll

Tekst: Julie Noodt, Michael Stene

For noen uker siden sprakk et rør i en lesesal på Dragvoll, noe som førte til en oversvømmelse i lokalet. Dette har i etterkant ført til en storm av klager mot standarden og vedlikeholdet på Dragvoll.

– Kaldt og vått

Fakultetstillitsvalgt Felipe Fawcett ved Det humanistiske fakultet (HF) mener standarden ikke er god nok ved Dragvoll, og understreker at dette er noe hele studentmassen ved campusen er enige om.

– Det er ikke akkurat noen hemmelighet at det lekker fra taket og at det enten er for varmt eller for kaldt på Dragvoll, sier han.

Sviktende standard ved Dragvoll kan føre til et større skille mellom teknologifagene og samfunnsfag og humaniora ved NTNU, mener fakultetstillitsvalgt og studentrådsleder Emily Jackson ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU).

– Jeg føler vi opplever en skjevhet mellom Gløshaugen og Dragvoll. Mens de får flotte laboratorier, går vi rundt med lusekofter og må passe oss for drypping fra taket.

Leser heller på Gløshaugen

Jackson har en lang liste over avvik studentene på Dragvoll må leve med. Iskalde lesesaler, forelesningsbenker som gir flis og lesesaler som på bestemte tidspunkt må luftes for å kunne ha grei luftkvalitet er bare noen av punktene. Hun føler Dragvoll blir nedprioritert.

Fawcett legger også vekt på de små tingene som ikke blir rettet opp i.

– Enkelte av toalettene har vært i ustand helt siden jeg begynte her for to år siden. Slike småting får det til å virke som NTNU ikke bryr seg om hvordan studentene har det, sier han.

Instituttillitsvalgt Trine Øverås i Studentrådet kjenner seg igjen i klagemålene til de fakultetstillitsvalgte. Spesielt er hun misfornøyd med standarden på flere av lesesalene.

– Det ser forferdelig ut, det lukter forferdelig, og det er mugg der, sier Øverås.

Hun har flere ganger opplevd at det bare er ledig plass på de lesesalene med dårligst standard. Som en konsekvens blir hun ofte hjemme, eller drar til Gløshaugen og setter seg på en lesesal der.

– Alt i alt leser jeg mer på Gløshaugen enn på Dragvoll, sier hun.

NTNU: – Ikke mugg på Dragvoll

Eiendomssjef Lindis Burheim ved NTNU synes det er leit at studentene føler seg nedprioritert, men understreker at Dragvoll prioriteres på lik linje som andre campus. Hun mener også mugg-kritikken er feilslått.

– Om noen melder om mugg, så vil vi følge opp dette umiddelbart. Akkurat nå skal det ikke være noen mistanke om mugg på Dragvoll.

Burheim tar likevel kritikken om små avvik på alvor, og vil gi tilbakemelding om dette til Campusservice. Når det gjelder taklekkasjene forteller hun at det i perioden 2010 til 2014 ble brukt 150-200 millioner på å renovere fasaden ved Dragvoll.

– At det har vært smålekkasjer fra taket i år kjenner jeg ikke til, men jeg regner med at dette er problemer som blir tatt hånd om og fikset fortløpende, sier hun.

Når det kommer til andre klager på bygget forklarer hun at NTNU tar hånd om de sakene som er verst og at disse vil prioriteres. Akkurat nå er det Tyholt og deler av bygningsmassen på Gløshaugen som har det største behovet.

Burheim understreker at vedlikeholdsetterslepet er noe de ikke er fornøyde med, og de vil jobbe videre for å forbedre dette.

Dårlig kommunikasjon

De fakultetstillitsvalgte ved HF og SU er enige om at informasjonsflyten er for svak fra NTNUs side.

– Vi er her for studentene, og ønsker at ledelsen skal bruke oss for det vi er verdt. Når vi ikke har informasjonen som etterspørres går det ut over studentene, sier Jackson.

Burheim kjenner seg ikke igjen i kritikken og forteller at de regelmessig holder kontakt med Studenttinget og fakultetene. Hun legger til at hun vil ta til seg ønsket fra de tillitsvalgte og se nærmere på hva de kan gjøre med kommunikasjonen.

– Vi har dialog med arealkontakter når det gjelder vedlikehold, og vi orienterer når det skjer noe.

Fawcett mener økt kommunikasjon fra ledelsens side ikke bare er gunstig for studentene, men også for ledelsen.

– Det er ubeleilig for NTNU at vi ikke vet hva deres planer er. For alt vi vet kan universitetsledelsen ha masse positivt på lager, men vi aner ingenting om dette når de ikke forteller oss noe, sier Fawcett.

Kan gå ut over 30 000 studenter

En gjentagende bekymring fra de tillitsvalgte er hva framtiden vil bringe, når campussammenslåing kan bli en realitet om 10-15 år. De frykter at dette vil føre til en vedvarende nedprioritering av Dragvoll. Jackson poengterer at NTNU må tenke på at om det er 10-15 år til fusjonen er komplett, kan det være ti kull som skal fullføre utdanningen sin på Dragvoll.

– Med 3000 nye studenter hvert år i ti år, kan man skjønne hva konsekvensene kan bli om samlokaliseringen skal spille en rolle for grad av vedlikehold av Dragvoll, forklarer Jackson.

Eiendomssjef Burheim kan forsikre om at samlokaliseringen ikke vil gå ut over prioritering av vedlikehold og oppgraderinger på Dragvoll.

– Ingen vurderinger når det gjelder vedlikehold tar hensyn til samlokaliseringen og at fagmiljøene skal flyttes ut om 10-15 år. Alt som blir bestemt baseres ene og alene på i hvilken grad renovering er nødvendig, sier hun.

Ønsker debatt

Fawcett mener at det skal lite til før man føler seg mer verdsatt som student. Han etterspør en større innsats fra universitetet for å få den jevne student til å føle seg sett. Han trekker fram Dragvolls nye interaktive rom «sandkassen» som et steg i riktig retning. Problemet med denne nyerværvelsen er at nesten ingen ved Dragvoll vet hva rommet er for noe og hvem som skal bruke det.

Fawcett sier videre at han ønsker en debatt rundt vedlikehold og informasjonsflyt ved NTNU. Han håper dette kan føre til en bedre studiehverdag for studenter ved samtlige av NTNUs campus.

– Vi som studenter fortjener bedre. Mange søker til NTNU i tro om at dette er Norges beste universitet, men blir møtt av alle disse avvikene som trekker ned. Om de da gjør noe med dette vil det vise studentene at de betyr noe, sier han.