Klart for en ny æra

– Hvorfor ønsket du å bli rektor ved NTNU?

– NTNU er et utrolig spennende universitet, og det å være med og stake ut retningen er en kjempeinteressant oppgave. Det hadde jeg rett og slett lyst til å være med på. Dessuten har jeg vært dekan ved to ulike fakultet tidligere, noe som gjør at jeg kjenner den politiske agendaen ved universitetet godt.

– Hvilke utfordringer ser du på som de største framover?

– Ja, jeg har jo hatt en god del samtaler om utfordringene, både før jeg ble utnevnt og nå etterpå. De gikk på at vi har hatt en god retning over flere år når det gjelder å lage strategier, men at vi har en del arbeid å gjøre for å få sammenheng mellom strategiene på de ulike nivåene. Der er vi ikke i mål. Vi trenger å forankre de forskjellige initiativene inn i det strategiske arbeidet på en tydeligere måte. Det er viktig å sørge for at vi utnytter de mulighetene vi har til kvalitet både i forskning og utdanning.

– Kvalitet, sier du? Hva kan gjøres for å forbedre denne ved NTNU?

– Kvalitet er et mangeslungent begrep. Det er ikke mulig å definere det enkelt. Det første man må gjøre er å gi begrepet et tydelig innhold, og et innhold som er tilpasset hver enkelt enhets behov. Viktige kvalitetskriterier i én del av organisasjonen, er kanskje ikke fullt så viktige andre steder. Hvert enkelt fakultet, og kanskje også institutter, må selv definere innholdet i sitt kvalitetsbegrep.

Når vi så er tilfreds med dette, kan vi begynne å se på hva vi kan gjøre for å stimulere de kvalitetsbegrepene.

For studentene er det først og fremst kvaliteten i forelesningssituasjonen og gruppeundervisningen som er viktig. Hvilke muligheter har man her?

– Jeg har ikke hele oppskriften her, men det dreier seg mye om å få utviklet undervisningen til å bli et godt teamarbeid. Vi må tenke på de samlede ressursene vi har, og utvikle veiledningsarbeidet ut fra det. Det er en viktig medisin å styrke gruppeveiledning spesielt i de tyngste fagene.

– Det er kanskje først og fremst Kvalitetsreformen som har satt dette i fokus, men er du ikke litt redd for tanken om samlebåndsstudenten?

– Den arbeidsmengden som pålegges studenten er ikke urimelig, syns jeg. Vi forventer jo at studenten skal bruke tid på å studere. De trekker ressurser fra felleskassen, og NTNU har et ansvar for å sørge for at pengene blir brukt forsvarlig. At vi forventer at studenter faktisk studerer bør ikke være problematisk. Syns dere det er urimelig?

– Gløshaugenstudentene har hittil brukt mer tid på studiene enn dem på Dragvoll?

– Ja, og det var jo litt meningen bak Kvalitetsreformen. Det å utjevne forskjellene på de forskjellige studiene.

– Har det hjulpet?

– Ja, jeg har vel et bilde av det, uten at jeg har konkrete tall. På Dragvoll har i hvert fall trykket på lesesalsplasser økt.

– Man opplever til tider at de forskjellige campusene hevder de får for lite penger i forhold til den andre?

– Vi hadde en gjennomgang av inntektsfordelingsmodellen (fordelingen av NTNUs samlede ressurser til de forskjellige fakultetene, journ.anm.) i mai, og min vurdering er at det i liten grad var et problem med overføring av penger campusene mellom. Overføringsproblematikken var mer innad på de forskjellige campusene. Dessuten førte modellen også til en ikke tilsiktet dreining av ressurser til de store bacheloremnene fra de gjennomgående mindre masteremnene.

– Men det er en kjensgjerning at Gløshaugen og Dragvoll er to motpoler. Hva kan gjøres med dette?

– Det er jo to ulike kulturer, selv om det er mer sammensatt enn som så. Et viktig tiltak, og mål, er å få på plass en inntektsfordelingsmodell som begge ser på som rettferdig. Da har vi i hvert fall fjernet ett irritasjonsmoment. Om vi ser at vi har en modell som på en rimelig måte tar hensyn til det som bør tas hensyn til, så har vi jo fått tatt et steg i riktig retning.

– Nå er vel ønsket å få Dragvoll og Gløshaugen inn på ett og samme campus?

– Ja, der vet dere at vi er i gang med en større utredning. I disse dager legger «Hestnes 2»-utvalget fram en rapport som vil gi et strategisk grunnlag for å tenke videre rundt campusløsninger og generell utvikling. Jeg har sett gjennom noen tidlige versjoner, og det ser ut som et meget godt verktøy. Det har en god analyse av situasjonen.

– Den forrige rektoren, Eivind Hiis Hauge, var veldig klar på hva han mente om samlokaliseringssaken. Hvor står du?

– Målet er at NTNU skal heve seg kvalitetsmessig og være relevant for samfunnets behov. Campusspørsmålet er underordnet. Jeg har alltid sagt at et samlet NTNU vil være sterkere. Spørsmålet om vi kan få til dette uten at det går på bekostning av ting som er viktige for kvaliteten, har vi ikke fått helt svar på enda. Vi vil ha et bedre grunnlag til å gjøre de vurderingene om et drøyt halvår. Den største bøygen er helt klart den økonomiske risikoen. Samtidig har vi sett at vi har en særdeles splittet organisasjon i forhold til det spørsmålet. Jeg håper det blir mulig å få det til, men har for egen del ikke trukket noen konklusjon.

– Du skjønner motforestillingene fra de ansatte?

– Ja, så absolutt. Det er en del fallgruver som kan føre til uheldigheter.

– Studentene ønsker en samlokalisering, de ansatte ikke. De ansatte blir her, ikke studentene. Kommer det inn i betraktningen?

– Du kan ikke frata en gruppe meningsberretigelse i et sånt spørsmål, med basis i de ulike tidsperspektivene. I et hvert demokrati tas beslutninger på kort og lang sikt. Ofte er det jo slik at de som tar beslutningene ikke selv påvirkes av beslutningen. Skulle vi ta argumentet om tidspespektivet fullt ut, måtte vi vel si at gamle mennesker ikke skal stemme ved valg, fordi de i liten grad blir påvirket av beslutningene?

– Du snakket om kvalitet i studiene tidligere. Hva med alt rundt, ikke bare den tiden man studerer? Hvordan skal NTNU for eksempel forholde seg til SiT?

– Det er riktig av NTNU å interessere seg for studentvelferden og de tjenestene samskipnaden tilbyr studentene. Vi interesserer oss for studentenes ve og vel.

– Noe annet ville vært dumt å si?

– Ja, men jeg kunne jo latt være å si noe også, hehe. Men jeg ser helt klart at det er en viktig del av kvaliteten vi tilbyr studenten som et helt menneske. Det at det ikke bare er kvaliteten på det man opplever fra åtte om morgen til utover ettermiddagen som teller, men det man opplever 24 timer i døgnet.

– Ingen kan lære uten at de har en tilværelse de opplever som positiv.