Kort-tenkt satsing
I løpet av mitt første semester på Dragvoll, møtte jeg linjeforeningen min to ganger. Begge gangene dukket de opp i en forelesning for å fortelle at de skulle arrangere fest. Resten av semesteret brukte de på å diskutere bildene fra disse festene på hjemmesiden sin. Mer hørte jeg aldri fra dem.
Illustrasjon: Niclas Damerell, Under Dusken9. mai i fjor så Dragvollportalen dagens lys. Dette skulle være en paraplyorganisasjon med målsetting om å forenkle, synliggjøre og heve kompetansen til linjeforeningene på Dragvoll. Organisasjonen bestod av representanter fra de 24 linjeforeningene, ett styre på sju samt 15 gruppemedlemmer. På sikt var målet å gi studentene et bedre tilbud både faglig og sosialt. Med andre ord: Jobbe for at færre studenter skulle få samme førsteinntrykket av linjeforeningen sin som jeg fikk.
Den største forskjellen mellom linjeforeningene på Dragvoll og Gløshaugen er fordelingen mellom faglige og sosiale tilbud. Linjeforeningene på Gløshaugen arrangerer hvert semester en rekke mer eller mindre pinlige sosiale evenementer, men kompenserer for dette ved også å tilby faglig innhold i form av kurs, seminarer og bedriftspresentasjoner. Linjeforeningene på Dragvoll er usynlige mesteparten av semesteret. Når de en sjelden gang lusker ut i offentligheten, er det for å promotere forestående fester. Hadde de maktet å informere studentene om sine andre tilbud i samme grad, dersom de i det hele tatt har noen, hadde trolig arbeidet deres blitt mindre assosiert med festfiksing.
Da Dragvollportalen ble stiftet, mottok de totalt 120 000 kroner i støtte fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) og Studentsamskipnaden i Trondheim (SIT). Ifølge koordinator Jørgen Ulvan Moe har deler av disse pengene blitt brukt til kursing av linjeforeningsstyrene, i tillegg til sporadiske møter der representanter for linjeforeningene får mulighet til å utveksle ideer og erfaringer. Tiltakene ser kanskje bra ut på papiret, men i praksis har Dragvollportalen så langt ikke bedrevet annet enn byråkratisk onani.
For den jevne student blir organisasjonen fremdeles utelukkende forbundet med Dragvollportalen.no, et nettsted med lenker til de forskjellige linjeforeningene, informasjon om forestående arrangementer, utdaterte nyheter, og det halvferdige dokumentet «Veiviseren» – som i teorien skal beskrive karrieremuligheter etter endt dragvollstudium. Engasjement og støttekroner til tross: Resultatene uteblir.
Organisasjonens ettårige innsats kulminerte nylig i «Dragvollkortet» – et middelmådig tiltak som i det store og hele ikke gir annet enn rabatter på Trondheims utesteder.
Dragvollportalen skulle bidra til å få linjeforeningene vekk fra den ensidige fokuseringen på fyll og fest. Et rabattkort på øl er åpenbart ikke et skritt i riktig retning.