Kreftgranskningen har startet
Det medisinske ekspertutvalget som skal granske kreftsaken ved NTNU, hadde sitt første møte forrige fredag.
Tekst: Bjørn Romestrand, Sivert Frøseth Rossing
ROSENBORGSAKEN
Foto: Therese Marie Tande, Under DuskenTAR SELVKRITIKK: NTNU-rektor Torbjørn Digernes innrømmer at universitetet burde vært mer aktive og presset på for å få gjennomført undersøkelser i Rosenborg-saken på et tidligere tidspunkt.Ekspertutvalget er nedsatt av Kunnskapsdepartementet etter at flere oppslag i VG rettet oppmerksomhet mot den snart ti år gamle Rosenborg-saken. Flere kilder avisen hadde snakket med, var overbevist om at sine pårørende hadde blitt kreftsyke som følge av laboratoriearbeid på Rosenborg.
Dårlig oppfølging
Det er fortsatt uklart om det er en sammenheng mellom arbeid i laboratoriet og krefttilfellene, men seks personer har likevel fått erstatning fra staten. To saker ligger til behandling hos Kunnskapsdepartementet.
NTNU har fått kritikk for dårlig oppfølging av de pårørte i Rosenborg-saken.
– Vi burde vært mer aktive i fasen for 4-5 år siden i forbindelse med undersøkelsen som Stami (Statens arbeidsmiljøinstitutt, journ. anm.) utfører nå. Vi burde presset på for å få den i gang, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU.
Han sikter til en undersøkelse som skal avdekke om det er høyere forekomst av kreft blant de 7000 ansatte og studentene som har arbeidet på Rosenborg-laboratoriene enn i normalbefolkningen. En slik undersøkelse ble foreslått allerede i 1999, men iniativtakerne fikk ikke støtte til å gå i gang med prosjektet.
Skal kartlegge omfanget
Ekspertutvalget, som er ledet av Erik Dybing fra Folkehelseinstituttet, skal kartlegge omfanget av den såkalte Rosenborg-saken.
– Vi har ikke noen endelig tidsfrist, men målet er å ha noen resultater klare innen 15. juni, før Stortinget tar sommerferie, sier Dybing til NTB.
Han forteller at utvalgets arbeid er todelt.
– Vi skal kartlegge om det er flere krefttilfeller blant ansatte ved Rosenborg-laboratoriene. I tillegg skal vi undersøke om det finnes kreftfarlige laboratorier ved andre universiteter og høyskoler, sier Dybing.
Ønsker ikke masseundersøkelse
Avdelingsoverlege Bjørn Hilt på Arbeidsmedisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs er imidlertid negativ til forslagene om å undersøke samtlige 7000 for kreft.
– Man har ingen sjanse til å oppdage noe som gir en positiv helsegevinst med den type undersøkelse det er snakk om her, sier Hilt.
Han mener at kreftforskningen ikke har kommet langt nok til at det er hensiktsmessig med en masseundersøkelse nå.
– Problemet er at kreftforskning har kommet langt når det gjelder behandling og diagnose, men ikke spesielt langt når det gjelder å kartlegge årsaker til kreft som grunnlag for forebygging. Jeg tror det på mange felter er forferdelig langt igjen i denne forskningen, forklarer overlegen.