Krever handling fra det internasjonale samfunnet

Belgisk-nicaraguanske Amaya Coppens ble kvelden 10. september kidnappet og arrestert av 20 maskerte menn fra paramilitære grupper på vegne av politiet i Nicaragua.

Informasjonen om kidnappingen kom fra naboer og organisasjonen hun jobbet med, og spredte seg raskt til nettverket hennes. Det tok 48 timer før familien hennes fikk bekreftet hvor hun var, og at hun var arrestert og anklaget for å ha utført terrorhandlinger og brannstiftelse.

Amaya blir forsvart av en frivillig gruppe menneskerettighetsadvokater og saken blir fulgt opp av the Nicaraguan Center for Human Rights. Til nå er Amaya det åttende medlemmet av the University Coalition for Democracy and Justice som har blitt vilkårlig arrestert.

På lørdagens samfundsmøte ble det vedtatt en resolusjon til støtte for den nicaraguanske befolkningen.

Venner og familie i uvisshet

Oda Nissen, psykologistudent ved NTNU, gikk på videregående med Amaya ved United World College i Hongkong, en internasjonal skole med 98 ulike nasjonaliteter.

Oda og Amaya har siden den gang hatt mye kontakt, selv om Oda dro til Trondheim og Amaya reiste til Nicaragua for å studere medisin, og Oda har besøkt Amayas familie i Nicaragua. Hun visste at Amaya deltok i demonstrasjonene, men var ikke klar over hvor stor rolle Amaya hadde i studentorganiseringen før arrestasjonen.

– Amaya har ledet og vært frontfigur for en gruppe på sitt universitet, som er et veldig stort universitet i Léon i Nicaragua. Så hun har vært først og fremst vært studentleder for den bevegelsen, sier Oda.

Etter arrestasjonen gikk det en hel uke før Amayas venner og familie hørte noe fra henne, mens hun ble holdt i det beryktede fengslet El Chipotle, kjent for alvorlige brudd på menneskerettighetene og tortur.

– Vi ante ikke hvordan hun hadde det, om hun var i live, om hun ble torturert, eller noe som helst. Politi og regjering gjorde det ekstremt vanskelig å føre en ordentlig rettsprosess, med kun 15 minutter forvarsel på når Amaya fikk mulighet til å møte foreldre og advokat. I ettertid har Amaya blitt flyttet til et kvinnefengsel. Her får hun møte foreldrene sine en gang i måneden, men har ellers ingen kontakt med omverdenen, forteller Oda.

Les også: NTNU faller på internasjonal ranking

Jobber for alle de fengslede

Amaya har et stort internasjonalt nettverk, og en gruppe på over 150 frivillige organiserer og driver facebook-grupper, profiler, og underskriftskampanjer. Flere jobber også politisk opp mot FN, egne konsulater, belgiske og nicaraguanske myndigheter, alt på ulike nivå.

– Her i Norge er vi en liten gruppe som jobber tett rundt saken som jeg koordinerer, og vi har nådd ut til Amnesty, SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, journ. anm.), Psykologistudenter uten grenser, Latin-Amerika-gruppene i Norge, og flere, forteller Oda.

– Vi har Amnesty i ryggen, og det har vært en trygghet når vi når ut i media og til andre organisasjoner, fordi de validerer saken vår, sier hun.

Gruppen med frivillige håper Amaya-saken kan bidra til å løfte alle andres saker også, ved å gjøre krisen i Nicaragua mer nært for alle, også her i Norge. Familien til Amaya har også ytret at hvis de skal ut i media og snakke om Amaya og kjempe for hennes frigjørelse, så må de også kjempe for at alle andre skal løslates, noe Amaya har kjempet for i mange måneder allerede.

– Hun ville beskytte menneskerettigheter og ha fred i Nicaragua, og hvis vi ikke jobber for den saken også så er ikke hennes sak verdt noe for henne, konstaterer Oda.

– Brudd på menneskerettighetene

Amnesty International var tidlig ute med å støtte saken, og gikk ut med en hastekampanje hvor de krever at arresterte demonstranter løslates. Politisk rådgiver Patricia Kaatee for Amnesty forteller at studentdemonstrasjonene etter Amnestys vurdering har vært helt legitime måter å uttrykke misnøye mot det som startet som kutt i offentlige trygdeytelser.

Hun forteller at Amnesty har organisert tre etterforskningsreiser til Nicaragua de siste par månedene for å dokumentere situasjonen og snakke med vitner og overlevende etter det de oppfatter som omfattende angrep på studenter og andre demonstranter.

– Vi dokumenterer overgrep og brudd på menneskerettighetene i Nicaragua. Det er viktig, både for å stille de skyldige til ansvar, og for å sørge for at de som er utsatt for alvorlige brudd på sine menneskerettigheter har en mulighet til oppreisning i etterkant, sier Kaatee.

Krever internasjonale reaksjoner

Amnesty ønsker at det internasjonale samfunn blir oppmerksomme på de alvorlige overgrepene som skjer, og krever handling.

– Norske og internasjonale myndigheter må bruke all sin innflytelse til å kreve at nicaraguanske myndigheter stanser sin brutale framferd, og sørge for at det blir iverksatt en uavhengig internasjonal granskning. De som er ansvarlige for angrep og drap på fredelige demonstranter, mange av dem studenter, må stilles til ansvar for sine handlinger i en rettferdig rettssak, sier Kaatee.

Amnesty prøver å ta opp situasjonen i Nicaragua i ulike sammenhenger, blant annet i FNs generalforsamling som foregår i disse dager. Kaatee forteller at delegasjonen til FNs Høykommissær for menneskerettigheter ble utvist fra Nicaragua i slutten av august.

– Utvisningen bekrefter at den nåværende regjeringen ikke bare bryter menneskerettighetene på det groveste, men heller ikke er villige til å gi det internasjonal samfunn innsyn i det som foregår, forteller Kaatee videre.

Etter at vi snakket med Oda Nissen har også ISFiT, Studentenes Fredspris og Studentersamfundet engasjert seg i saken, i tillegg til at Amnesty NTNU, SAIH, og Studentenes Fredspris ønsker å bidra til saken, og allerede har hatt møte om dette.