Krever økt forskningsinnsats
Forskerforbundet frykter at forskningspolitikken glemmes i valgkampen. De trenger ikke å uroe seg, mener politisk kommentator Aslak Bonde.
Under et seminar i Oslo sist uke, forsøkte Forskerforbundet å stille spørsmål ved om forskning har en plass i valgkampen. Alle de største partiene var representert, ved Arne Sortevik (FrP), Bjørn Haugstad (Høyre), Einar Steensnæs (KrF), Odd Einar Dørum (Venstre), Vidar Bjørnstad (Ap), Rolf Reikvam (SV).
– Seminaret viste at det er en rørende enighet blant politikerne om å bruke mer penger på forskning. Men jeg er bekymret for at det blir mange vakre ord uten nødvendig handling i ettertid, sier Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen.
– Mer offentlig forskning
Hagen påpeker at forskningsandelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) kun har økt minimalt de siste fire årene, til tross for at partiene er enige om å få opp andelen til tre prosent innen år 2010. Av de tre prosentene er planen at det offentlige skal stå for én prosent, det private næringslivet to. I dag er tallet henholdsvis én og 0,75 prosent, og altså 1,25 prosentpoeng for lite.
– Vi har ikke tro på at forskningsandelen fra næringslivet vil øke så mye, og har tidligere etterlyst en konkret opptrappingsplan for den offentlige biten av forskningen. SV og FrP har i valgkampen uttalt at de ønsker å støtte en slik plan, og det ser vi selvsagt positivt på, sier Hagen.
Hagen mener også at regjeringen har sviktet når det gjelder forskerrekruttering, ved å ikke bevilge nok til de lovte 350 stipendiatstillinger hvert år. I fjor bevilget de til 200, i år til 100.
Vil få prioritet
Til tross for forskernes frykt for nedprioritering, tror politisk kommentator Aslak Bonde at partiene faktisk vil komme til å prioritere forskning etter valgkampen.
– Noen valgløfter går åpenbart foran i pengefordelingen. Dette gjelder kanskje spesielt barnehager, skole og eldre. Når de har fått innfridd de tre første kjerneoppgavene, tror jeg faktisk forskning er på fjerdeplass, sier Bonde.
Bonde mener det er en stor tverrpolitisk enighet og vilje til økt satsing på forskning.
–Det er en sterk driv i alle de politiske partiene, en veldig sterk tro på forskning som et vidundermiddel. Og da er det ikke akkurat samfunnsvitenskap og humaniora de tenker på. Denne troen på forskningen har nok en sammenheng med at politikerne har mistet en del næringspolitiske verktøy. Da øker praten om innovasjon og nyskaping - forskning tar plass i den politiske verktøykassa i stedet, sier Bonde.
– For lite tid til forskning
Forskerforbundet mener på sin side at partiene i neste stortingsperiode må få på plass en ytterligere finansiering av kvalitetsreformen. Under utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet er kvalitetsreformen finansiert med 1144 millioner kroner, nøyaktig den summen Universitets- og høgskolerådet ba om i forkant av reformen.
– Det er ingen tvil om at forskerne får brukt for lite tid på forskning i dag. Det er for få ansatte, og vi trenger mer penger til flere stillinger. Vi tror evalueringen av kvalitetsreformen, som kommer i 2006, vil konkludere med det samme som oss, sier Hagen.
