– Kronen på verket
Mellom 70 og 80 prosent av siv.ing.-studentene får A eller B på masteroppgaven. Gunnar Hernborg tror årsaken kan ligge i sterk arbeidsinnsats og forholdet til veilederen.
KARAKTERGIVING
Gunnar Hernborg skrev den obligatoriske masteroppgaven på siv.ing. i 2004, og fikk i likhet med mange medstudenter karakteren A. Han reagerer på at andelen som får toppkarakterer de siste årene har ligget mellom 70 og 80 prosent, men mener man bør ta forhåndsregler når det gjelder å gå aktivt inn for å endre trenden.
Urettferdig konkurranse
– Jeg er enig i at andelen som får toppkarakterer her er veldig høy. Samtidig skal man være forsiktig med å endre slike karakterregimer, fordi det gjerne tar noen år før næringslivet snapper opp endringene. Dermed kan det bli urettferdig konkurranse om arbeidsplassene mellom studenter fra forskjellige kull, mener Hernborg.
Han tror likevel ikke at masteroppgaven er spesielt betydningsfull når bedriftene ansetter nyutdannede.
– Jeg har inntykk av at arbeidsgiverne ofte ser på helhetsbildet av alle karakterene. Masteroppgaven er så spesialisert, og ofte er det viktigere med generell kompetanse. Dessuten blir mange ansatt før de har fått karakter på masteren, forteller han.
– Studentene jobber bedre
– Hva kan være årsaken til at det deles ut så mange toppkarakterer akkurat her?
– Det var en professor som sa at masteroppgaven genererer en enorm arbeidsinnsats hos studentene. Masteroppgaven skal på en måte være kronen på verket. I tillegg får man jo et mer personlig forhold til veilederen, og veilederen får et dypere innblikk i arbeidet som legges ned i oppgaven, sier Hernborg.
– Kunne det være en idé å legge om vurderingen til bestått og ikke bestått?
– Jeg tror det ville ført til at mange hadde lagt seg på den linjen hvor grensen for å få bestått går. Og det ville jo ikke vært så veldig positivt, mener Hernborg.
