Kunnskapens utfordring
Forum for kunnskapshistorie vil bevare ekte kunnskap. Utviklingen av informasjonssamfunnet byr på utfordringer, og kvasikunnskap er et problem også blant studenter.
Du har tidligere uttalt at det er viktig å være kritisk til kunnskap. Hvorfor?
Det har alltid vært viktig å være kritisk til alt som blir presentert som kunnskap. Med den flom av informasjon vi i dag blir utsatt for, er det viktigere enn noen gang å ikke la seg lure til å akseptere feilaktige ting. Dette kan være teorier som bare er fantasier, løse påstander, antagelser og fullstendig udokumenterte. På Internett, for eksempel, blir det gitt plass til utrolig mye som kvalifiserer til slike karakteristikker.
Hva kan vi gjøre med dette?
Jeg mener det er helt nødvendig å utvikle en evne til å vurdere, kritisere og sortere. Det er ikke alltid enkelt, men kunnskap må alltid kvalitetssikres. En må alltid ha med seg spørsmål som: «Hvordan vet du dette?», «Hvilke kilder har du?» og «Hvordan og hvorfor har denne kunnskapen framkommet?». Det er uhyre lett å bli ført på avveier og dyrke både svært tvilsomme synspunkt og fordommer.
Hvordan slår dette ut i utdanningssammenheng?
Personlig sett er jeg svært bekymret for utviklingen blant en del av studentene på noen av de fagene jeg har best kjennskap til. De tror at man ikke behøver pensumlitteratur, men heller kan hente det man trenger fra nettet. Det kan både være uhyre farlig faglig sett og studiemessig ineffektivt. Det er mulig å ende opp med et salig sammensurium av kvalitet og fullstendig kvasikunnskap. Vi er nødt til å finne metoder for å kvalitetssikre det stoffet vi velger å bruke kostbar tid på, og det må studentene selv være med på.
Er problemet utbredt blant studenter?
Hvor utbredt det er, er det vanskelig å påstå noe om, men det er ille nok at det finnes og at det trolig er voksende. Jeg tror det er flere enn meg som stadig blir forskrekket over hvor lett og ukritisk studenter plukker opp informasjon som de godtar uten videre. Dessuten benyttes kostbar studietid på arbeid med ubrukelig stoff av forskjellig slag.
Er da Internett et dårlig redskap?
På ingen måte! Internett er et fantastisk redskap som må utnyttes, men her trengs metoder for kvalitetssikring og studieeffektiv bruk, og bruken må balanseres i forhold til arbeid med annen litteratur.
Hvis man så skal benytte «ekte» kunnskap hjelper det kanskje å vite hva det er. Hvordan kan ordet defineres?
Det lar seg neppe gjøre å gi en entydig definisjon på kunnskap. I Forum for kunnskapshistorie har vi vært opptatte av at det finnes mange kunnskapsformer og kunnskapskulturer som stadig er i endring. I den vestlige kunnskapstradisjonen har «teoretisk kunnskap», gjerne uttrykt i internt fagspråk, tradisjonelt hatt høy prestisje, mens for eksempel håndverkskunnskap og ulike typer «praktisk kunnskap» har hatt mindre status. I senere år har vi også fått begrepet «taus kunnskap» om ulike type av yrkeskunnskap. Ulike kunnskapsformer har ulik betydning for utviklingen av det samfunn vi lever i.
Hvordan kan neglisjering av én type kunnskap slå ut?
Hvilken kunnskap et samfunn satser på, får betydning for hvordan dette samfunnet utvikler seg. Tenk bare på hva det kan bety når enkelte kunnskapsformer eller konkrete fag- og kunnskapsområder blir gitt høy prestisje. Da vil oppvoksende generasjoner søke spesielle kunnskapsfelt, mens andre felt får dårlig rekruttering eller blir helt neglisjert. Verdifull kunnskap kan gå tapt.
Men vil vi beholde all kunnskap?
Både ja og nei. I et historisk perspektiv, viser det seg stadig at noe som i en periode var betraktet som førsteklasses kunnskap, viste seg å være falsk. Et kunnskapsfelt som medisin kan gi mange gode eksempler på det. Behandlingsmåter som en gang hadde posisjon som de beste på feltet, ble senere betraktet som livsfarlige for pasienten. Selv om denne kunnskapen ikke trengs for å behandle sykdom, har den vitenskaps-, kultur- og kunnskapshistorisk verdi.
Du jobber med kunnskapshistorie. På hvilke andre måter er dette et viktig fagfelt?
Som en inngang til forståelse av både vårt samfunn i dag og vår historie er kunnskapshistorie viktig. Spørsmålene omkring skaping, formidling og bruk av kunnskap i ulike former – og hvilken skiftende rolle denne kunnskapen har hatt både lokalt, nasjonalt og globalt – er svært nyttige. Innenfor kunnskapshistorien kan det arbeides på mange måter og med mange typer materiale.
Har du et godt eksempel?
Ja, Forum for kunnskapshistorie ble oppmerksom på at det ved NTNU, særlig ved det gamle NTH, eksisterte et svært interessant materialet for kunnskapshistorien, nemlig det vi kaller universitetshistoriske samlinger. Dette består særlig av konkret undervisnings- og forskningsmateriale som har vært i bruk de siste hundre år. Vi fikk satt i gang en liten redningsaksjon, og er veldig fornøyde med at det langt på veg lyktes. Dette materiale dokumenterer både vitenskapsutvikling, fagutvikling, kunnskapsforståelse, kunnskapsfomidling og mye annet, og bør tilrettelegges både for undervisning og forskning.
Og dette arbeidet kan ha betydning for NTNU?
Ja det er jeg sikker på at det kan få. Det er verdifullt å ha kunnskap om sin kultur og sine røtter. Internasjonalt foregår det en omfattende aktivitet på feltet, og her vil NTNU kunne ha noe å tilby.
Steinar Supphellen. Professor i historie, og prosjektleder for Forum for kunnskapshistorie.
