Kvinnelige studenter lever farligst
Alkoholkonsumet til himmels i Trondheim: Halvparten av alle kvinnelige studenter risikerer helseskader på grunn av sine drikkevaner, ifølge ny undersøkelse.
ALKOHOL
Ifølge Samskipnaden i Trondheims (SiT) nye helse- og trivselsundersøkelse drikker kvinnelige studenter i Trondheim mer enn de i andre studiebyer. Hele 17 prosent av kvinnene i undersøkelsen har alvorlig risiko for helseskader, mens 38 prosent har høy risiko. Sammenlignet med undersøkelser fra Oslo har 13 prosent alvorlig risiko og 27 prosent høy risiko.
– Vi ser at studenter drikker for mye alkohol. Kvinner har samme mønster som menn. Men de tåler mindre, og er derfor utsatt for høyere risiko, sier hun.
Menn drikker i gjennomsnitt 5,3 alkoholenheter i uken, mens kvinner drikker 3,6 enheter.
Prosjektleder for Studentsamskipnaden i Oslo (SiO)s rusmiddelundersøkelse, Ellen Tefre, kan bekrefte trenden.
– Det har vært liberalisering av jenters drikkevaner. Mens det tidligere var vanlig å invitere hverandre på kaffe eller te er det i dag vanligere å by på vin, sier hun.
Hun tror at en av årsakene til at jenter er mer utsatt er at de foretrekker vin framfor øl.
– Studentliv innebærer drikking
Leder Sebastian Eidem i Velferdstinget, har jobbet med rusproblematikk i forbindelse med flere verv, i tillegg til dagens stilling. Han har vært med i styret i fadderuka, og jobbet for Dragvollportalen, som var linjeforeningsamarbeid på Dragvoll.
Eidem er enig i at alkohol er et økende problem. Årsaken tror kan være gammel arv.
– Det kan skyldes gamle tradisjoner. Mye studentaktvitet er tiknyttet drikking. I mange insitusjoner som linjeforeninger, fadderuka, Samfundet og UKA er drikking en naturlig del av pakken. Studenter som ikke deltar kan føle seg ekskludert hvis de ikke drikker, sier han.
Undersøkelsen viser at 60 prosent av de spurte er litt enig eller helt enig i at det drikkes for mye i studentmiljøet.
– Må samarbeide
Suzette Paasche understreker at arbeidet ikke er SiTs ansvar alene, og vil ha med utdanningsinstitusjoner og studentorganisasjoner på laget. Flere rusfrie arrangementer er nevnt som et konkret tiltak, og i tillegg vurderer SiT å skaffe seg mer kompetanse i forhold til alkoholproblemer.
– Nå har vi mer kunnskap om hvor skoen trykker, og kan nå jobbe med tiltak, sier Paasche.
– Vi hadde et fokus på problemet under fadderuka i 2006. Da arrangerte vi et møte i storsalen angående rusproblematikk, sier Eidem.
Dragvollportalen fikk i sin tid 50 000 kroner fra Midtnorsk kompetansesenter for rus. Meningen var at det skulle arrangeres holdningskurs for linjeforeningene. I dag er portalen nedlagt. Sjekken forble ubrukt.
– Billig med fylla
Eidem tror at en av årsakene til fokuset på fyll i forbindelse med studentaktiviteter kan være økonomi.
– Å arrangere fest er en billig løsning for linjeforeninger uten mye penger. Da møtes alle på et utested og betaler sin egen drikke. Skal en arrangere kino, bowling eller go-kart blir det mye dyrere. Men slike arrangement er noe som burde støttes hvis visjonen som Norges ledende studieby skal opprettholdes, sier han
Eidem mener tallene fra SiT sin rapport viser at tiltak er nødvendig.
– En tjeneste lignende «Baksida» på Samfundet kan være aktuelt. Der vil studenter finne noen på campus eller i linjeforeningen som de kan snakke med. Dette vil vi diskutere etter jul, sier han.
Baksida erSamfundets nettverk for å fange opp problemer relatert til rusmisbruk, depresjoner og arbeidsbelastningsproblemer. Alle husgjengene har en kontaktperson som de andre kan betro seg til.
