Kvotert ut etter valgseier
– Jeg har sendt oppfordring til Valgstyret om å la være å bruke kjønnskvoteringen, forteller styrekandidat Kristoffer Kåsin.
Han fikk ikke plass i NTNU-styret etter at valget ble avsluttet onsdag, til tross for at han fikk 111 stemmer mer enn neste kandidat. På grunn av det lovfestede kravet om kjønnsmessig balanse, ble Julia Iablokova kvotert inn i NTNU-styret.
– Det er stor sannsynlighet for at kvinneandelen i styret blir 40 prosent uansett om man kvoterer inn eller ikke. Det er kjipt å bli kjønnskvotert ut, sier han.
Kåsin mener alle bør stille likt ved valget.
– Hvis man må ha begge kjønn representert, er det en mulighet å ha separate stemmegivninger for kjønnene. Den strategiske stemmegivningen som foregår i dag er problematisk, mener han.
Selv om Kåsin har sendt en oppfordring til Valgstyret, har han ikke tro på at de kommer til å endre ordningen.
– Det er for radikalt til at de vil gjennomføre det, sier han.
– Opp til studentene
Styreleder Marit Arnstad ved NTNU mener det får være opp til studentene hvorvidt de vil ha kvotering eller ikke.
– I forhold til kvotering gjelder den samme ordningen for de vitenskapelige ansatte, sier hun.
Arnstad sier hun avventer resultatet fra klagen, men at hun ikke har sterke meninger om hvorvidt en kjønnskvotering i dag er den beste ordningen.
– Jeg setter pris på et styre som er kjønnsbalansert, men om dette er den beste ordningen, får være opp til studentene å avgjøre. Det er de som stemmer kandidatene fram, sier hun.
– Jeg har studentenes støtte
– Jeg synes kjønnskvotering fungerer dårlig. Hadde stemmeforskjellen vært større hadde jeg nok vurdert å trekke meg, men siden det er snakk om et hundretalls stemmer føler jeg at jeg har studentenes støtte, sier Iablokova, som ble kvotert inn om studentrepresentant i NTNU-styret.
Hun synes det er bra med kjønnsbalanse, men ønsker å se på andre alternativer for å få til dette.
– Man burde oppfordre begge kjønn til å søke, men ikke kvotere inn på bakgrunn av kjønn. Da mister man respekten for den viktige stillingen som et styreverv er, mener hun.
Iablokova mener reglene bør være klare.
– Det er viktig at reglementet er klart definert rundt dette, slik at man slipper at det stilles spørsmål ved ordningen, sier hun, og vil oppfordre til at man får en mer tydelig avklaring av dette.
– Ingen god ordning
UiB har nettopp hatt valg av studentrepresentanter til sitt styre, hvor den kvinnelige kandidaten stakk av med seieren. Studentrepresentant Synnøve Mjeldheim Skaar ved Universitetsstyret synes dette viser at kvotering ikke er en nødvendighet for å nå kjønnsbalanse.
– Jeg ser poenget, men synes ordningen er problematisk. Man burde velge representanter på bakgrunn av kvalifikasjon, ikke kjønn, sier hun.
Mjeldheim Skaar sier de forholder seg til reglementet i Universitets- og høyskoleloven, men at dette fører til strategisk stemmegivning.
– Man får høre at man ikke bør kaste bort stemmen sin på enkelte representanter, og det er dumt hvis man stemmer strategisk framfor å stemme på den beste kandidaten, mener hun.
Styrerepresentanten tror løsningen kan ligge i å legge press på valgstyret om å fremme flere kandidater.
– Med flere kandidater av begge kjønn øker mulighetene for å få et valg der det fokuseres på kandidatens egnethet. Det blir en rigid, men mer rettferdig ordning, mener Mjeldheim Skaar.
