–Maktmisbruk fra ledelsen
Arnulf Kolstad mener NTNUs nye ledelsesmodell må ta skylda for konfliktene ved Psykologisk institutt. Ivar Bjørgen er enig, og sier ledelsen driver med maktmisbruk.
NTNU
Kolstad sier derimot det blir helt feil å se på dette kun som en personalkonflikt. Han mener den nye modellen for ledelse som er innført ved NTNU må ta mye av skylda for sakens utvikling.
– Å avskaffe de representative og demokratisk valgte forsamlingene som institutt- eller fakultetsråd, og overlate styringa til utpekte dekaner og enhetsledere som forsvarer hverandre og bruker sin «styringsrett» egner seg ikke på universitetet, mener han.
– Den nye ledelsesstrukturen makter ikke å fange opp uenigheter. Særlig i de tilfeller der ledere selv er involvert. Man har ikke et rom for å diskutere slike ting dersom lederne ikke ønsker diskusjon.
Redd for utviklingen
Ivar Bjørgen har vært med på å bygge opp demokratiet ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, og han ser store betenkeligheter med den nye modellen. Han mener erfaringene så langt er klare.
– Man har fått en misforstått lojalitet ovenfor ledelsen og tør ikke lenger å krangle. Det er synd, for krangling er en viktig del av et levende vitenskapelig miljø, mener professoren.
Etter hans mening er konflikten på Psykologisk institutt et eksempel på maktmisbruk fra en styrket ledelse. Han har også registrert at den nye strukturen har skapt problemer for flere andre fakultet.
– Det er noe vi ser på hele universitetet, jeg har blitt kontaktet av mange som er redde for utviklingen.
Han understreker at en slik utvikling er spesielt uheldig ved et universitet.
– Universitetet skal være en forkjemper for takhøyde og tankefrihet, og stå som et eksempel til etterfølgelse, sier han.
Bjørgen savner studentengasjement i denne saken. Han mener et så viktig spørsmål som dette definitivt burde engasjere studentene.
– Dette gjelder jo også dem i høyeste grad.
– Ingen forverring
Dekan Jan M. Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er uenig i kritikken. Han tror ikke den nye modellen har hatt noen negativ påvirkning på foraene for innflytelse og debatt.
– De normale veiene til innflytelse er fortsatt åpne, vi har regelmessige møter med de tillitsvalgte og samarbeider med dem, forklarer han.
Han mener den nye modellen er bedre fordi den både sikrer enhetlig styring og tar vare på de ansattes muligheter for påvirkning.
– Vi har i alle fall ikke fått en forverring i de ansattes mulighet for å bli hørt. Sansynligvis vil vi heller se en forbedring etter hvert som modellen blir bedre innarbeidet.
Dyrstad er glad for reformen, og ser ikke at den har noe demokratisk underskudd.
– I den nye modellen får styreorganene drive med det de skal, nemlig overordnet styring og kontroll, slik som er normalt i alle andre organisasjoner.
