Medisinstudenter ved NTNU føler seg nedprioritert
Andelen leger med utdannelse fra Norge mottok våren 2018 kun 37,9 prosent av begynnerstillinger ved sykehus i Midt-Norge. Dette mener medisinstudenter ved NTNU er bekymringsverdig.
Tekst: Vilde Tvedten, Malene Tonheim
Tall fra Helsedirektoratet viser at snittet for ansettelse av leger med norsk utdannelse ved sykehus i resten av Norge er 55,7 prosent, mot 37,9 prosent i Midt-Norge. Ifølge medisinstudenter ved NTNU prioriterer sykehusene i Midt-Norge leger med utenlandsk utdannelse, i stedet for å ansette leger med norsk utdannelse. Studentene sier at årsaken er at sykehusene vil øke sjansen til å beholde legene ved fullført spesialistutdanning.
Ansettelsesprosessen gjør de nyutdannede usikre
Medisinstudentene mener at legene med en utenlandsk utdannelse er mindre kvalifisert enn de med norsk utdannelse. Nasjonal arbeidsansvarlig Hanna Strømholt Bremnes i Norsk medisinstudentforening forteller at alle medisinutdanninger fra EU og EØS er likestilt, men påpeker at leger som utdannes i Norge kanskje har større mulighet til å jobbe ved siden av studiet for å få relevant arbeidserfaring.
Bremnes forklarer at ansettelsesprosessen gjør de nyutdannede usikre.
– Problemet er at mange sykehus ikke er åpne om hva de vektlegger i ansettelsesprosessen og at det ikke er klarhet i hvilke objektive krav som ligger til grunn. At søkere heller ikke får innsyn i søkerlistene i ettertid gjør det vanskelig å vite om noen var bedre kvalifisert, sier Bremnes.
Som resultat har en anonym gruppe NTNU-studenter under navnet Narve Hjertekar sendt en bekymringsmelding til Helsedirektoratet, NTNU og flere i administrasjonen i Helse Midt-Norge.
– Det framstår vilkårlig at studentene på programmet med landets høyeste inntaksgrense og den høyeste gjennomsnittsskåren ved nasjonal deleksamen får en spesielt stor ulempe grunnet sitt studiested, skriver studentene bak kallenavnet Narve Hjertekar i bekymringsmeldingen.
Usikkerhet knyttet til kriterier
Ifølge Universitetsavisa var kun 57 prosent av de nyansatte ved St. Olavs utdannet i Norge, mens det ved de andre universitetssykehusene har blitt ansatt et sted mellom 78 og 89 prosent med norsk utdanning. Studentene mener dette viser at de andre universitetssykehusene prioriterer egne studenter, i motsetning til St. Olavs.
I tilsetningsrunden ved St. Olavs våren 2018 var elleve av 21 nyansatte utdannet i Norge, og av disse var åtte utdannet ved NTNU.
Bremnes forteller at en av grunnene til at for eksempel Akershus universitetssykehus har høyere andel leger med norsk utdanning, kan være at det her er klare ansettelseskrav der særlig arbeidserfaring og forskningserfaring vektlegges.
– Mye usikkerhet knyttet til hvilke kriterier som ligger til grunn for ansettelse i Helse Midt kan være bidragende til at mange føler seg forbigått i prosessen, sier Bremnes.
Avviser at norskutdannede søkere nedprioriteres
Medisinsk fagsjef Helge Haarstad ved St. Olavs sier til Universitetsavisa at NTNU-utdannede søkere som regel vil foretrekkes hvis de anses som likeverdige med andre søkere. Kravene for ansettelse er gode søknader i tillegg til dokumentasjon på relevant jobberfaring og anvisning til minst to referansepersoner.
Haarstad avviser at de nedprioriterer søkere med norsk utdanning.
– Alt for mange av søknadene er for dårlige, og dette gjelder i samme grad for søknader fra søkere utdannet i Norge. Kunnskapen om hvordan en god søknad skal utformes er ikke god nok, og vedleggene og attestene har ofte ingen relevans. Dette gjør at det ofte er vanskelig å vurdere den jobberfaringen søkeren refererer til, forklarer han.
