Mer til de fattigste linjeforeningene.

Tekst: Henriette Sandberg, Nora Rydne, Even Steine, Linn Danielsen Evjemo

Det er Velferdstingets kulturstyre som behandler søknader om pengestøtte fra linjeforeninger og komiteere, og som deretter innstiller hvem som skal motta midler fra Sit.

Alle linjeforeninger kan søke om midler fra Sit, men det er stor forskjell på økonomien i de ulike linjeforeningene i Trondheim. Mens linjeforeninger på Dragvoll gjerne har pengestøtte fra Sit som eneste inntektskilde, blir de store linjeforeningene på Gløshaugen stort sett også sponset av eksterne organisasjoner og firmaer.

Kulturstyret ønsker nå å gjøre noe med denne skjevfordelingen ved å vende pengestrømmen mot foreninger som ikke har så romslige budsjetter.

Krever at foreninger søker samlet

Leder Johannes Lorentzen i Velferdstingets kulturstyre forklarer at det fram til nå har vært vanskelig for dem å prioritere søknader fordi underkomiteer av linjeforeningene kan søke midler på egen hånd.

– Det kulturstyret ønsker, er at linjeforeninger må søke samlet, slik at ikke mange komiteer under én linjeforening får tildelt mye midler. Kulturrådet kan ikke støtte kapitalbygging, sier han.

Lorentzen håper at de nå kan få bedre oversikt over hver enkelt forenings sentralbudsjett.

– Vi er nå i dialog med Sit for å få stilt et krav om at linjeforeningene søker samlet, sier han.

Kulturstyret ønsker å kunne bidra mer til linjeforeninger og små foreninger som ikke har så romslige budsjetter. Ved å kreve samlet søknad fra hver linjeforening, unngår man støtte til underkomiteer som i utgangspunktet ikke trenger midler utenfra.

– Flere av de store linjeforeningene setter av tusenvis av kroner til fond, og har store sponsorinntekter. Dersom de ikke vil oppgi hvor stort budsjettet deres er, vil de heller ikke garanteres støtte fra Sit, sier Lorentzen.

Eureka jubler

– Støtten fra velferdstinget er ofte den eneste reelle inntektskilden små linjeforeninger har, sier leder Per Kristian Berget i linjeforeningen for europastudier, Eureka.

Han synes det er svært positivt at kulturstyret får bedre oversikt over hvem som faktisk trenger støtte.

– De store linjeforeningene må kunne fordele egne penger selv, og ikke benytte seg av midler mindre foreninger virkelig trenger, sier han.

– Vil nok bli mer jobb

Leder Simen Liberg Tronsaune i Høiskolens Chemikerforening (HC), linjeforeningen for industriell kjemi og bioteknologi, tror en slik endring antakelig vil føre til mer jobb for den enkelte linjeforening.

– I HC søker mange undergrupper om penger til arrangmenter som ikke nødvendigvis arrangeres av Styret i linjeforeningen. Dermed vil det nok ganske sikkert bli mye mer jobb dersom dette skal samles i én, stor søknad fra Styret.

Selv om han tror at HC vil merke en slik endring økonomisk, mener han ikke at en slik endring er utelukkende negativ.

– Det kan samtidig bli lettere å få en oversikt over hvilke søknader som tilhører hvilken linjeforening, noe som kan gi en mer rettferdig fordeling, sier han.

Tronsaune synes selve endringsforslaget virker ganske rettferdig.

– Det skal jo ikke være slik at bare fordi man går indøk eller kjemi, så skal man få mer penger til studentfrivillighet. Det bør være korrelasjon mellom pengene som deles ut til linjeforeningene og antall aktive medlemmer og studenter som tilhører den gitte linjeforening, sier han.