Møte møtte språkmuren
Mye kunne gjort møtet bedre.
SAMFUNDSMØTET
Dette var noe av det som dannet bakteppet for samfundsmøtet med tittelen «Det finnes da grenser!». Er murene provisoriske løsninger på langsiktige problem? Og skjuler murene de egentlige problemene i sine skygger?
Innlederne var Kirsten Bauer fra den amerikanske ambassaden og Ola Tunander fra Institutt for fredsforskning (PRIO). På papiret var de gode innledere og debattanter. I Storsalen fungerte de dessverre ikke godt.
Språket var det største problemet denne kvelden. Bauer snakket ikke norsk. Det gjorde at et tema som er vanskelig nok på norsk, måtte diskuteres på engelsk. Dette var nok med på å skape en liten mur mellom salen og debatten. I tillegg var Tunanders engelsk omtrent på samme nivå som læreren min på barneskolen. Nått gudd!
Møtet forsøkte å favne over litt for mange problemstillinger. Både den gamle Berlin-muren, muren på Vestbredden og grensen mellom Mexico og USA ble nevnt. Man fikk ikke en god nok rød tråd.
Møtet var også preget av en kald stemning. Bokstavelig talt. På posten «kritikk av møtet» ble det kommentert at det burde vært en vestentlig varmere i Storsalen. Innspillet ble møtt med applaus fra de frammøtte.
På tross av dette hadde møtet sine positive sider. Diversegjengen hadde et fantastisk kunstnerisk bidrag, der de delt hele salen i to ved hjelp av gitter. De stilte også med «væpnede» vakter på hver side av muren. Møtet var heller ikke så dårlig at det hadde vært bedre å tilbringe tiden hjemme. Det er tross alt bedre å more seg ute enn å mure seg inne!
