Motvillig nostalgisk
Bare Egil Band prøvde lenge og hederlig å få publikum til å synge med på sitt nyere låtmateriale. Til liten nytte: Vi ville høre «Arne».
Under Dusken fulgte Storåsfestivalen sammen med Student-TV og Studentradion .
I sitt karakteristiske helskjegg og ikledd en slags vest og skjørt trådte Bare Egil Band opp på den minimale Bålscenen på Storåsfestivalen torsdag kveld. En perfekt scene for Egil Hegerbergs humoristiske, men til tider absurde visepop, hadde det ikke vært for den enorme massen med festivalgjengere som ville få med seg showet. Folkemengden strakk seg til langt utenfor Bålscenens uansett diffuse grenser.
Forgjeves forhåndsreklame
Egil innledet intimkonserten - for det var i ordets betydning en intim konsert - med å fortelle Storåspublikummet på gebrokkent bredtrøndersk om sine dager på 70-tallet da han laget revy nettopp på Storås. Deretter åpnet han sitt repertoar med den fornøyelige trøndervisen "Narcissus, n'Loke, n'Orfeus og n'Je" fra plata «Jeg er helt rå», som kommer 25. august.
Hegerberg valgte deretter å spille flere av låtene fra sin kommende plate, og også noen fra «Sanger fra Bare Egil By». Begge inneholder i og for seg et herlig vidt spenn av teite, platte, gode, tankefulle, morsomme, kjedelige, og noen ganger subtilt, noen ganger overdrevent samfunnskritiske låter. Likevel ble det litt beklemt da Egils suksess fra 1996 til stadighet innhentet ham gjennom publikums høylydte ønske om å få høre «Arne», «Tagging» og de andre virkelig kjente låtene fra «Absolutt Ikke». Men Egil har tydeligvis møtt dette «problemet» før, og spurte publikum i sin direkte stil:
– Jeg hører dere vil ha «Arne»? Så om jeg spiller den nå, vil det si at alle dere som roper på «Arne» går etterpå?
Til svar fikk han et rungende «Nei». Bare Egil Band stemte gitaren og spilte en helt annen sang. Klassisk Egil.
Nachspielhumor
Likevel, Egil har selvfølgelig gjort dette før, og for virkelig å tilfredsstille et slägersultent publikum: «Arne» kom, og Arne falt i trappa som aldri før, til publikums ville jubel. Også «Speidern» og avslutningsnummeret «Sko» falt i meget god jord, faktisk så god at trengselen ved scenekanten ble i overkant stor.
Bare Egil Band leverte et svært bra show. Men det kan tenkes at den skjeggete mannen selv skulle ønske han kunne få like god mottagelse for sine nyere låter. Problemet hans da er kanskje at humoren i det nyeste låtmaterialet ikke gjør seg like bra på en scene foran flere hundre mennesker som i en sofakrok på et sent nachspiel.
