Mytisk møte
«Miljømytene» - Storsalen, Studentersamfundet - 26. januar
«Miljømytene» - Storsalen, Studentersamfundet - 26. januar
Det er lite å si på engasjementet rundt miljøsaken i disse klimatider. Nærmere fire hundre mennesker var tilstede i Storsalen da miljømytene skulle rives ned en gang for alle. I Samfundet-programmet blir møtet beskrevet på følgende vis: «Denne kvelden ønsker vi å sette søkelyset på sentrale dilemmaer i miljødebatten. Hva betyr noe? Hva er bortkastede ressurser? Og, ikke minst, hva kan studenter gjøre? På ekte (...) studentvis gir vi deg et miljømøte der handling står i sentrum.» Nuvel. Som i de fleste norske miljødebatter ble det mest med praten.
Det hele startet lovende, med Olav Bolland, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk og medlem av en ekspertgruppe under FNs klimapanel. Bolland viste til informasjonskaoset som herjer i media, og påpekte at verden neppe kan reddes bare med bedre løsninger innen teknologi (og økonomi); det må i tillegg skje noe drastisk med vår livsførsel, spesielt hva forbruk angår. Alle i salen var visst enig, men få så ut til å ta det særlig inn over seg. Bollands korte, men informative innlegg skulle vise seg å være det eneste som virkelig overbeviste i Storsalen.
De tre påfølgende innleggene var da likevel noe av det bedre man har hørt, om man skal sammenligne med Studentradions «kunstneriske» innslag som fulgte etter Bolland. Rolf André Bohne, som har doktorgrad i industriell økologi, strødde rundt seg med tall og raste gjennom en rekke kurver og diagrammer med en imponerende hastighet. Dette bidro nok dessverre til at salen følte seg mer forvirret enn opplyst når han var ferdig. De to siste innlederne, regionleder Hilde Opoku i Grønn Hverdag og Eli Aamot, forskningssjef i StatoilHydro, virket nærmest malplasserte der de henholdsvis gjorde rede for dørfabrikker i Ghana, og resirkuleringssystem på oljeplattformer.
Ordvekslingen som fulgte førte debatten innom vidt forskjellige tema som søppelhåndtering, kjernekraft, busspriser og biogass. Det er jo fint og koselig at man kan diskutere om slikt, men man lærte ikke hva studenter kan gjøre - det ble aldri et møte der handling stod i sentrum. Det er fristende å vise til Bollands ord om at man i Norge heller ikke vil ta problematikken ordentlig inn over oss før vi kjenner den på kroppen.
Som i de fleste andre deler av den norske miljødebatten ble det dessverre mest med praten på samfundsmøtet om «Miljømytene». Tidvis ble til og med flere myter skapt enn revet ned.
