– Én ting kan vi enes om
Miljøfanatikeren og kapitalisten kom til enighet til slutt. Lokalpolitikeren stod igjen på sidelinjen.
Utfallet av storsalsdebatten «Energi eller miljø» kan muligens ses på som et frampek i den store debatten om forholdet mellom Norges natur og Norges oljeforekomster. Mens miljøorganisasjonen og oljeindustrien finner et felles grunnlag, må lokalpolitikeren unngå å stå igjen med skjegget i postkassa.
Lofotolje vs. lofottorsk er navnet på kronikken som står i siste nummer av Under Dusken. Kronikken tar for seg problematikken knyttet til utvinning av olje i sårbare naturområder – den rike og enestående torskebestanden, sildefisket, korallrev og tareskog. Temaet er spennende, og sånn sett hadde samfundsmøtet om energi eller miljø forutsetninger for å bli en severdig seanse.
Dessverre kom det lite nytt ut av en debatt som beveget seg over alt for mange nivåer. Statoilhydros Finn Roar Aamodt måtte forsvare virksomheten sin og standpunktene sine både på lokalt, globalt og prinsipielt nivå. Mens lokalpolitiker Bjørn Kjensli ønsker å sende Statoilhydro og resten av oljeindustrien på neste fly vekk fra Lofoten, mener WWFs Tor Christian Sletner at oljeindustrien bør holde seg for god for å ta opp mer olje, og heller satse på fornybar energi. Hoppene mellom disse to debattene svekket møtet som helhet.
Foto: Marius Nyheim Kristoffersen, Under DuskenBLE ENIGE: Aamodt og WWF-Sletner ønsker sterkere insentiver.Sletners tanke om større satsing på fornybar energi er edel, men ikke økonomisk gjennomførbar med dagens politikk. I et forsøk på å føre en stillestående debatt over på noe nytt, etterlyste spørsmålsstillere fra talerstolen initiativer og insentiver fra politisk hold, rettet mot forskning på miljøvennlig teknologi.
– Men før vi skaffer oss noe annet, er oljen det vi har, ble det poengtert fra talerstolen.
Det kunne både Sletner og Aamodt være enige i. Etter et par timer med tautrekking kulminerte dermed debatten i enighet mellom miljøverneren og oljeindustrien. Men enigheten dem imellom var ikke det mest oppsiktsvekkende.
På spørsmål om vi har råd til å la lokalpolitikere stå i veien for utnyttelse av fornybare ressurser, svarte miljøforkjemper Sletner et tydelig nei.
– Man må knuse noen egg for å lage omelett. Vi er nødt til å begynne et sted, argumenterte Sletner.
Men for lokalpolitikeren fra Vestvågøy virket verken olje eller vindmøller interessant.
– Vi ønsker ikke å produsere strøm i Lofoten for å dekke underskuddet i Midt-Norge, svarte Kjensli.