Nei fra Nito

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito) anbefaler at Datalagringsdirektivet ikke innlemmes i EØS-avtalen. En innlemming i EØS-avtalen vil i praksis føre til en innføring av direktivet i norsk lov. Les hele deres høringsuttalelsen om datalagringsdirektivet her.

– Lagring av informasjon i påvente av eventuell kriminell aktivitet er en alvorlig mistenkeliggjøring av en hel befolkning, sier president Marit Stykket i Nito i en pressemelding.

Tekna endte tidligere denne uken på motsatt beslutning. Dette har ført til høylytte protester fra noen av organisasjonens medlemmer.

Nitos er av den oppfatning at kriminalitetsbekjempelse ikke oppnås dersom direktivet innføres.

– EUs datalagringsdirektiv vil gi myndighetene muligheten til å lagre data om hvem du ringer til, hvor du ringer fra og når, i inntil to år. Dette gjelder hvem vi snakker med i fasttelefon, mobiltelefon og internettelefon, dessuten hvor lenge samtalen pågikk og når samtalen fant sted. Hvem du sender og mottar e-post til og fra når du er tilkoblet Internett, skal også lagres, sier presidenten.

Frykter misbruk

Hun mener formålet med direktivet er godt.

– Problemet er at gjennomføring av direktivet vil innbære at det vil registreres og lagres mange, i utgangspunktet trivielle opplysninger, om brukere og deres kommunikasjonsmønstre når det gjelder telefoni og nettbruk, sier hun.

Etter Nitos syn er det stor sannsynlighet for at de kriminelle man søker å avdekke gjennom lagringsplikten vil benytte kommunikasjonskanaler som ikke omfattes av direktivet. De stiller dermed spørsmål ved om det ønskede formål med innføring av lagringsplikt vil oppnås.

– Jeg er svært engstelig for at de lagrede dataene vil bli misbrukt. Flere hundre tjenestetilbydere vil lagre opplysningene og et ukjent antall personer og virksomheter ønsker tilgang til disse dataene, på lovlig eller ulovlig måte. Det blir helt feil å ha grenseløs tillit til at systemene er tilstrekkelig sikre, og at ulovlige utleveringer ikke vil skje, sier Stykket.

Europeisk skepsis

Nito mener også at det må vektlegges at den tyske forfatningsdomstolen har kommet frem til at implementeringen av direktivet ikke er i samsvar med den tyske konstitusjonen. Tilsvarende er tilfelle i Romania.

– Jeg mener at det bør legges stor vekt på at samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området i lang tid har påpekt at datalagringsdirektivet ikke er i samsvar med den europeiske menneskerettighets kommisjonens artikkel åtte om privatlivets fred, sier Stykket.

Her slåes det fast at alle har rett til respekt for privatliv og familieliv, hjem og kommunikasjoner, og at alle har rett til beskyttelse av sine personlige data.

– At myndighetene krever at det lages registre over hvem jeg snakker med og hvor jeg har vært, i opp til to år, er åpenbart et sterkt inngrep i privatlivet, mener hun.

– Mot overvåkningssamfunn

Presidenten mener direktivet er ett steg i feil retning.

– Vi kan alle bestemme hvordan fremtiden bør se ut. Det er viktig at ikke kreative tekniske løsninger med omfattende loggingsmuligheter godtas uten at man spør seg om det faktisk er et slikt overvåkingssamfunn man vil ha, sier hun.