Nødvendig hestekur
NTNUs rektor Torbjørn Digernes har i et brev til utdannings- og forskningsdepartementet søkt om å få innføre nye minstekrav til realfagkarakterene for teknologistudiene ved universitetet. Hvis søknaden går igjennom, vil ikke studenter med karakterene 2 og 3 i 3MX fra videregående skole få komme inn på siv.ing.- og siv.ark-studiene. Uavhengig av om resten av karakterene er i toppen av skalaen.
Bakgrunnen for søknaden er at nesten 80 prosent av studentene med karakteren 2 i 3MX stryker i Matte 1, matematikkfaget alle studenter på siv.ing.-utdanningen tar. Studenter med karakteren 3 i 3MX gjør det litt bedre, men strykandelen er likevel på over på over 50. Dessuten får ingen studenter A, kun 2 prosent B og 6 prosent C.
Rektor hevder også at det er en klar sammenheng mellom karakterene i matematikkemnene og videre gjennomføringsevne i studiene. Derfor bør ikke studenter med karakterene 2 og 3 i 3MX få adgang. Det skal derimot studenter med karakteren 5 eller bedre i de alternative matematikkvariantene 3MZ og 3MY-fagene fra videregående. Vel og merke hvis de gjennomfører et et tre ukers intensivkurs før oppstart.
«Søknaden er fortsatt til behandling, men jeg registrerer at NTNU mener ungdom forledes til å velge noe de ikke behersker. Da er det i tilfelle en utfordring for rådgivningstjenesten i videregående skole. Den må formidle at på disse studiene lønner det seg å være god i matematikk. Dessuten har NTNU selv et moralsk ansvar for å informere om vanskelighetsgraden», uttaler statssekretær Åge Rosnes (Sv) til Aftenposten.
SV og kunnskapsminister Djupedal mener det viktige ikke er hva man tar med seg inn på studiet, men hva man kommer ut derfra med. Med et generelt prinsipp om at all høyere utdanning skal være åpen, ønsker SV ikke å «stenge ungdoms muligheter til å prøve seg også på tøffe utdanninger som dem på NTNU».
SVs kunnskapspolitikk på dette felter er sikkert godt ment, men den fungerer ikke i praksis. NTNU må få lov til å kreve at du har klart å tilegne deg et nødvendig basisnivå av realfagkunnskaper før du starter. De høye stryktallene tyder på at altfor mange studenter med karakterene 2 og 3 i 3MX fra videregående ikke har det. Lærestedene må ta mye av støyten for studentenes dårlige forkunnskaper. Å la dagens utvikling fortsette, er å gjøre både lærestedene og studentene en bjørnetjeneste. Flere forkurs og mer realfagnødhjelp må arrangeres, med det resultat at NTNU selv får mer av byrden som egentlig bør ligge i den videregående skolen. NTNU vil i enda større grad måtte slite med å forsøke å fore studenter med basiskunnskaper, framfor å gå videre inn i materien. Og atter nye studenter vil oppleve hvor lite faglig sterkt de står.
Å ikke ta NTNUs ønske på alvor vil være å vise en grunnleggende mangel på forståelse for hvilke virkemidler som faktisk fungerer. En lignende situasjon hadde vi fra 2004, da daværende statsråd Clemet fikk innført minstekrav ved opptak i allmennlærerutdanningen. Resultatet ble at alle læresteder skulle kreve et minimum av basiskunnskaper i matematikk, norsk og engelsk av studentene.
Det var en hestekur som forhåpentligvis vil resultere i bedre faglig nivå på lærerstudentene, et mer faglig inspirerende miljø ved lærerskolene, og igjen i bedre lærere og økt status for læreryrket. NTNU-rektor Digernes´ hestekur må sees i denne sammenhengen. Å føye seg for kunnskapsmangelen er en farlig vei å gå. Løsningen ligger i å gjøre det komplett motsatte - ved å stille krav.
