NTNU gir for gode karakterer
En rapport konkluderer med at NTNU gir for gode karakterer. Studieavdelingen ved NTNU mistenker enkelte sensorer for å være for snille. Skjerpelser kan være på vei.
Tekst: Gøril Furu, Ane Teksum Isbrekken
Karakterer
Et karakterpanel oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) har avgitt dom over karaktergivningen ved sivilingeniørutdannelsen i Trondheim. Den er ikke bare positiv lesning for NTNU, i det den hevder at «NTNU har gjennomgående (for) gode karakterer på prosjekter og masteroppgaver, men viser en trend i riktig retning fra høst 2003 til høst 2004 på de fleste fag».
Indre disiplinering
Rådgiver Mari S. Rigstad i UHR, forteller at de aller fleste utdanninger på høyere nivå har hatt en gjennomgang av karakterbruken de siste årene.
– Dette er et indirekte resultat av kvalitetsreformen siden den også medførte innføringen av den nye bokstavkarakterskalaen (da man gikk bort fra tallkarakterer som går fra 1 til 4, til bokstavkarakterer som går fra A til E, journ.anm.).
Dette kan være litt av årsaken til at teknologiutdanninger over hele landet har gått i seg selv og vurdert de siste årenes karaktersetting.
– Det tar tid å få den nye karakterskalaen på plass slik den skal være. Målsettinga er ikke at det skal være en normalfordeling på enkelte fag, sier hun og påpeker at karakteren C skal framstå som en jevnt god prestasjon.
Likevel forventer UHR at NTNU følger opp resultatene fra karakterpanelene. Det har blant annet vært snakk om at det skal settes ned sensorkorps som skal gå igjennom sensureringsregler, og sile bort enkeltpersoner som ikke har sensurert etter reglene. Derfor prøver man også i større grad å få inn eksterne sensorer.
– Det er ofte slik at veiledere gir best karakter til de elevene de kommer mest inn på, sier Rigstad.
Hun anbefaler at det settes ned sensorkorps mellom flere institusjoner.
– Slik får du mer lik praktisering mellom forskjellige institusjoner og sikrer rettferdig behandling av studentene. Også på et nasjonalt nivå.
Rigstad mener at offentliggjøringen av karakterstatistikker i alle tilfeller vil føre til en indre disiplinering hos institusjonene, som sørger for å rette opp skjevhetene som finnes.
ABCDE - hva er det?
Seniorrådgiver ved studieavdelinga på NTNU, Åge Søsveen, bekrefter dette.
– Ja, vi tar de signalene som kommer til etterretning. Blant annet ved å se på hvordan vi kan sikre en mer konsekvent karaktersetting, forklarer han.
Dette vil man oppnå ved blant annet å opprette retningslinjer for sensorordninger, bruk av tilsynssensorer og eksterne sensorer.
– Det har vært mistanker om at noen har vært fristet til å gi for gode karakterer av ulike motiv. Det er viktig å få etablert en standard for hva en gitt karakter representerer i et visst fag, sier Søsveen.
70 prosent får toppkarakterer
Olav Fagerlid i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdannelsen (FUS) mener det er på høy tid at sensorene begynner å benytte hele karakterskalaen også på prosjekter og masteroppgaver.
– Det var omkring åtti prosent av studentene på siv.ing. som fikk karakteren A eller B på diplomen da FUS tok opp saken for tre år siden, sier han.
I dag foreligger det karakterer for 825 av cirka 1200 av masteroppgavene som ble levert på siv.ing. i 2005. Andelen studenter som fikk A eller B ligger her på omlag 71 prosent. Antallet er med andre ord fortsatt høyt.
Fagerlid frykter også for verdien av de andre karakterene.
– Poenget er at C skal være et uttrykk for en gjennomsnittsprestasjon. I små klasser skal C være gjennomsnitt over flere år. Når karakteren C får et dårlig rykte står man i praksis igjen bare med tre karaktertrinn der C blir oppfattet som en katastrofe. Karakterskalaen har bare fem karakterer, og hvis bare to karakterer blir brukt, blir det ikke nesten som bestått og ikke bestått, spør Fagerlid.
