NTNU involvert i omstridt industri
– Vil alltid være en skitten industri, sier Bellona.
NTNU og tre kanadiske universitet inngikk i høst en forskningsavtale med Statoilhydro om forskning på ny teknologi for utvinning av oljesand. Oljesandutvinningen i Alberta i Canada får massiv kritikk fra miljøorganisasjoner.
– Verden er ikke så desperat etter energi at vi trenger oljesand, mener nestleder Marius Holm i miljøorganisasjonen Bellona.
Han reagerer sterkt på at NTNU deltar i Statoilhydros oljesandprosjekt i Canada.
– Utvinning av oljesand er mye verre enn all annen oljeutvinning, det forurenser masse i både produksjonsprosessen og ved bruk i forurensende transport, sier Holm.
Han tror ikke det er mulig å få utvinningen ren.
– Eksperter Bellona har snakket med i Canada sier det skal veldig mye til for at teknologien skal bli miljøvennlig. Den kan bli mindre skadelig, men det er uansett en lang vei å gå, framholder Holm.
Han synes NTNUs deltakelse vitner om feil verdivalg.
– Troverdigheten blir svekket om de har ambisjoner om å være i verdensklasse når det gjelder miljørettet utdanning, mener Holm.
– Viktig avtale
Leder Jon Kleppe ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU er ikke enig med Holm.
– Denne oljen er ikke mer skitten enn annen olje, det er oppvarmingen av damp som fører til det høye CO2-utslippet, sier Kleppe.
Hans institutt skal sammen med Institutt for kjemiske prosessfag og Institutt for kjemi samarbeide med de kanadiske universitetene.
– Målet med forskningsavtalen er å gjøre utvinningen av tungolje mer miljøvennlig, mer effektiv og mindre energikrevende, sier Kleppe.
Han synes det er viktig at NTNU deltar i dette prosjektet.
– Dette er et langsiktig prosjekt. Vi vil være avhengig av olje i framtiden hvis det ikke kommer et gjennombrud i fornybare energikilder, sier Kleppe.
Les også: Rektor: - Del av NTNUs miljøprofil
Når det gjelder kritikken mot NTNU syns han det er for lite kunnskap i diskusjonen.
– Det blir feil å trekke fram overflateinngrep. Vi graver ikke opp oljen, vi borer brønner. Det eneste som vil vises på overflaten er brønnhoder og maskinelt utstyr, forteller Kleppe.
– NTNU bør stille krav
Energi- og miljørådgiver Kristine Meek i kommunikasjonsfirmaet Geelmuyden-Kiese mener NTNU må passe seg for å ikke ende opp som et miljøgissel. Ifølge Meek burde NTNU aktivt sette krav til Statoilhydro underveis i prosessen.
– Dersom NTNU mener det går an å utvinne oljesand på en mer miljøvennlig måte, kunne de stilt krav om at oljeutvinningen stoppes eller reduseres fram til man har utviklet en bedre teknologi, foreslår hun.