NTNU-kreftgåten fremdeles uløst
Tilleggsrapporten fra STAMI byr ikke på noen forklaring på overhyppigheten av krefttilfeller blant studenter og ansatte ved rosenborglaboratoriene.
ROSENBORGSAKEN
Tilleggsrapporten, som ble lagt fram i et åpent informasjonsmøte ved NTNU i dag, bygger på en gjennomgang av data om 964 ansatte og studenter ved universitetet. Disse kommer i tillegg til de 7189 som ble analysert i første omgang.
Stor variasjon i kreftrisiko
– Vi kan nå slå fast at det totalt sett ikke er større kreftrisiko blant tidligere Rosenborgere enn ellers i befolkningen, sier professor Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) til Adressa.no.
Samtidig sier han at det finnes store variasjoner i risiko: Tilleggsrapporten bekrefter påvisningen fra den første rapporten, av en overrisiko blant studenter som deltok i laboratoriekurset K2/K20, og som senere har vært ansatte/stipendiater.
Mens ansatte og stipendaiter ved dette kurset har en 8,5 ganger økt sjanse for å utvikle hematologisk kreft, har studenter som tok dette kurset kun en halv gang høyere risiko. For øvrige personer som har vært tilknyttet rosenborglaboratoriene har også en halv gang høyere risiko for å utvikle kreft.
Fremdeles ingen forklaring
Dette betyr at vanlig aktivitet ved laboratoriene ikke ser ut til å være årsaken til økt kreftrisiko blant personer som har hatt tilknytning til Rosenborg.
– Vi ser at de som har vært der lenge, og som har organisk kjemi, har større risiko. Dette har vi ingen forklaring på. Kanskje er det snakk om en samspillseffekt. Vi ser også at menn har dobbelt så høy risiko som kvinner, uten at vi finner noen forklaring på det heller, sier professor Kristensen til Adressa.no.
Han bekrefter også at benzen-sporet nå er svekket, noe Under Dusken skrev allerede i februar i år.
Forsker Elisabeth Egholm Jacobsen ved NTNU, som selv var student på Rosenborg på åttitallet, sa da til Under Dusken at benzen umulig kunne være kreftårsaken, på tross av at rapporter fra STAMI impliserte dette.
– Det kan ikke være benzen som er årsaken til krefttilfellene. Da ville alle verdens kjemikere vært syke også. Kjemikere begynte nemlig ikke å behandle benzen sikkert før på syttitallet. I dag håndterer vi alle kjemikalier på en sikker måte. Jeg har jobbet med helse, miljø og sikkerhet i ti år i industrien, og har følt meg trygg hele tiden, sa Egholm Jacobsen da.
– Ikke grunn til uro
NTNU-rektor Torbjørn Digernes er tilfreds med at den nye rapporten nå foreligger.
– Man har nå til sammen et mer fullstendig bilde av forholdene på Rosenborg helt fra starten av virksomheten, sier han i en pressemelding.
– Vi tar til etterretning at den nyeste undersøkelsen bekrefter de funn og de konklusjoner som ble gjort i den første. Det innebærer at det ikke er generell grunn til uro eller frykt blant den store gruppen av mennesker som har hatt sitt virke ved laboratoriene på Rosenborg. Tallene viser også at færre enn man statistisk kunne forvente, har utviklet kreft i de senere år, sier Digernes.
NTNU-rektoren understreker at Rosenborgsaken har vært dypt tragisk for alle som er berørt.
Omfattende undersøkelser
STAMI presenterte i februar resultatene av en større undersøkelse av kreftforekomst blant alle som har studert eller arbeidet ved laboratoriene på Rosenborg etter 1976. Denne undersøkelsen er senere supplert med data om personer som har studert eller arbeidet ved Rosenborg tilbake til 1960, da de første laboratoriene ble etablert.
Undersøkelsene er gjort på oppdrag fra det medisinske ekspertutvalget som ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2006.
Rosenborgsaken ble kjent i 1997, da flere slo alarm om dødsfall blant studenter som hadde oppholdt seg i laboratoriene. Noen år senere ble flere av de etterlatte tilkjent erstatninger på opptil 13 millioner kroner.
