NTNU vil bli ledende i 2020:
NTNU faller på rangeringene, har for lav kvalitet på forskningen, og publiserer mye mindre enn planlagt. Likevel mener ledelsen de er i rute.
Tekst: Knut Steinfeld, Jonas Paulsen
UNIVERSITETSPOLITIKK
– Det er riktig å ha store visjoner å strekke seg etter, men det spørs om ikke visjonen er større enn virkeligheten, sier David Nicholson.
Som instituttleder ved Institutt for kjemi savner han mer oppfølging av NTNUs mål. Han er oppgitt over den økonomiske situasjonen ved instituttet, og mener den går ut over deres fagtilbud.
– I dag bruker vi altfor stor del av budsjettet vårt på lønninger. Siden vi driver med laboratorievirksomhet som er svært ressurskrevende, kan ikke lønningsandelen være så stor.
Dette gjør at det blir færre midler til forskningen. For å endre dette har NTNU, ifølge Nicholson, hatt valget mellom å øke bevilgningene eller å kutte i studietilbudet. Han mener det er studietilbudet som har fått svi.
– Det er klart at dette går utover kvaliteten på studiene, og må sees som et paradoks med hensyn til NTNUs målsetninger, mener instituttlederen.
I løpet av de siste to årene har NTNU mistet 90 millioner i bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Prorektor Astrid Lægreid ved NTNU mener likevel at kuttene i studietilbudene ikke skyldes økonomiske hensyn. Snarere er kuttene en del av universitetets strategi.
– Ved å kutte studietilbud som overlapper hverandre effektiviserer vi det helhetlige tilbudet, sier hun.
Faller på rangeringen
I Hestnesutvalget II, nedsatt av NTNU-ledelsen i 2005, pekes det på en rekke tiltak som kan styrke NTNU fram mot 2020. Rapporten framhever viktigheten av å klatre på internasjonale rangeringslister som Times Higher Educational Supplement (THES).
De tre siste årene har NTNU falt mer enn hundre plasser på denne listen, og ligger i dag på 289. plass. Selv om NTNU har som mål å bli det ledende universitetet i Norge innen 2020, ligger universitetet foreløpig bak både Universitetet i Bergen og Oslo på THES-listen.
Astrid Lægreid forventer en stigning på listen allerede neste år. I desember 2006 vedtok NTNU et strategidokument som konkretiserer de strategiske målene man må nå for å gjøre NTNU til et universitet i verdensklasse.
– Strategidokumentet er helt ferskt, og man kan ikke forvente å se resultatet av tiltakene omgående, mener Lægreid.
Dårligere kvalitet ved NTNU
Det siste året har kvalitetsnivået på forskningen NTNU publiserer gått ned. Statistikk viser at universitetet ligger langt unna målsettingene når det gjelder publisering i tidsskrifter som er av ekstra høy kvalitet. NTNU har nemlig satt seg som mål at en fjerdedel av NTNUs publiseringer skal skje i internasjonalt anerkjente fagtidsskrifter.
Forsker Gunnar Sivertsen ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU STEP) har vært konsulent for utviklingen av systemet som måler forskningsaktiviteten. Han tviler på at NTNU noensinne vil nå målet om en fjerdedel av publikasjonene i internasjonalt fremragende fagtidsskrifter.
– Et så høyt mål er nok ikke realistisk. Går publiseringsmønsteret i retning av at det publiseres mer i anerkjente tidsskrifter, blir det enda mer krevende for alle institusjoner. Å komme over en femtedel er en bedre målsetning, tror han.
– En utfordring
I strategidokumentet slås det dessuten fast at NTNU må stå for 25 prosent av de vitenskapelige publiseringene i Norge innen 2010. Ferske tall viser derimot at andelen NTNU-publiseringer bare synker.
– Vi tar til etterretting at tallene viser en svak nedgang, men strategidokumentet ble vedtatt i desember i fjor. Vi forventer å se en oppgang allerede neste år, mener prorektor Astrid Lægreid.
Hun mener det er positivt at NTNU setter seg slike mål.
– Tallene slik de er i dag, viser at vi har en utfordring. Men det er viktig å sette seg høye mål fordi høy publiseringsaktivitet bidrar til å synliggjøre kvaliteten av forskningen på NTNU.
– Er det hensiktsmessig å sette seg mål dersom de er uoppnåelige?
– De er ikke uoppnåelige, men ambisiøse. Vi kommer til å følge opp dette med konkrete tiltak, som større fokus på kvalitet og mer frigjort tid til forskning.
Prorektoren tror likevel at det kan være hensiktsmessig å unngå direkte konkurranse mellom universitetene i Norge.
– Det viktigste for oss er ikke å konkurrere med de andre universitetene. Det er bare fint om vi i Norge kan arbeide mot et felles mål om å øke kvaliteten og konkurrere sammen internasjonalt. Det kan hende det rett og slett er mer hensiktsmessig å sette seg mål for antall publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt, mener Lægreid.
– Nedprioriterer publiseringene
Gunnar Sivertsen ved NIFU STEP tror det er flere årsaker til NTNUs lave publiseringsandel.
– Kanskje har det vært en svakere kultur for publisering ved NTNU? Hvis fokuset har ligget på å bety noe for norsk næringsliv og utdanning, noe som også er viktig, kan publiseringen ha vært nedprioritert. Er så tilfelle, har NTNU et større potensial for økning. Ved Universitetet i Oslo har det tradisjonelt sett vært en bedre kultur for publisering i tilsvarende fag, sier han.
Det sier prorektor Lægreid seg enig i:
– Våre forskere har nok ikke hatt nok fokus på høyt nivå. Nå skal vi derfor i større grad sikte mot det, sier hun.
