NTNUs sky forskere
Norske akademikere skyr offentligheten, slår Morgenbladet opp i årets første utgave. Tallmaterialet bak påstanden har sin opprinnelse i FRIDA-databasen på NTNU, hvor det for 2007 ble registrert at fattige 16 prosent av universitetets forskere driver forskningsbasert formidling.
Om det stemmer at de resterende 84 prosentene av forskerne ved NTNU ikke formidler arbeidet de gjør, er det oppsiktsvekkende dårlig. Som Norges største tekniske universitet har NTNU et stort samfunnsmessig ansvar. Tallenes tale tyder på at det ikke tas alvorlig nok.
Jan Erik Kaarø ved informasjonsavdelingen på NTNU tror det foregår «en viss grad» av underrapportering i systemet. Samtidig sier flere forskere ved universitet at systemet er for tidkrevende og tungvint. Forsker May-Britt Moser viser til at hun har ansatte som tar seg av registreringen for henne, en utbredt praksis blant NTNUs mest mediesiterte etter det Under Dusken kjenner til. Hvis FRIDA er så tungvint at man trenger egne ansatte for å få registrert alt, tyder det på at systemet indirekte har del i det dårlige resultatet.
Om det skulle stemme at forskerne formidler mer enn de formidler at de formidler, er det i utgangspunktet positivt. Men det er likevel noe NTNU som universitet bør ta på alvor. Hvis statistikken er feil, finnes ingen oversikt over hvordan de utfyller en av deres viktigste samfunnsoppgaver.
Uansett kan ikke systemfeil veie opp for de lave tallene. NTNU har et formidlingsproblem – hvor går så veien for å løse dette? Før jul la utredningsfirmaet Econ frem en rapport om finansieringssystemet til universiteter og høyskoler etter innføringen av Kvalitetsreformen, der det frarådes å forsøke belønning som løsning på formidlingsproblemet. Begrunnelsen er at det er vanskelig å beregne hvor god formidlingen er. Kaarø mener det motsatte, men utdyper ikke hvordan det skal gjennomføres.
Forskere som klarer å formidle sin forskning på en pedagogisk og forståelig måte for allmenheten bør få noe igjen for det. Bonuser eller andre goder bør ikke avfeies etter Econ-modellen. NTNU har et ansvar, og det er å få sine sky forskere ut av skyggene.
–-
Et godt nytt år ønskes alle våre lesere fra Under Duskens nye redaksjon. Vi blir i løpet av våren å finne i Lucas-bygget, et steinkast fra Samfundet. Ta kontakt med oss dersom dere har innspill, og hjelp oss til å bli enda bedre i året som kommer.
