Nytt studentopprør i Paris
En ny fransk lov gir arbeidsgivere rett til å si opp ansatte under 26 år uten grunn. Studentene svarer med streik, demonstrasjoner og beleiring av det prestisjefylte Sorbonne-universitetet.
Tekst: Gøril Furu, Ane Teksum Isbrekken
Internasjonal utdanning
I Frankrikes gater har unge stemmer ropt høyt de siste ukene. Det prestisjefylte Sorbonne-universitetet i Paris er blitt beleiret av studenter, og ved nærmere 50 av Frankrikes 84 universiteter har studentene gått ut i streik.
Arbeidsledighet som kampsak
– Frankrike har en kjempehøy arbeidsledighet blant ungdom. Hovedbolken av arbeidsledige er unge uten høyere utdanning. I Frankrike er det slik at ungdom slutter i grunnskolen når de er 16 år, selv om de for eksempel har gått et par klasser om igjen. Det vil si at en 16-åring som slutter på skolen i praksis kan ha utdanning lik en 14-åring, og heller ikke vitnemål. Slik utvikles de til tapere i arbeidslivet, og det er disse den nye arbeidsloven blant annet retter seg inn mot, opplyser utdanningsansvarlig Brynhild Sirevåg ved den norske ambassaden i Paris.
Det er denne arbeidsledigheten blant den yngre delen av befolkningen landets regjering vil få bukt med. Statsminister Dominique de Villepin står i spissen for den nye loven, og nekter å la seg dirigere av gruppen berørte demonstranter. Ordet på gata er at han hadde gjort klokt i å være mer fleksibel i kampen for å liberalisere lovverket.
Polariserte synspunkter
I media er det i hovedsak kritiske røster som er blitt presentert når det gjelder CPE. Men blant både arbeidsgivere og dem som berøres mest direkte av loven, er meningene delte.
– Jeg leste morgenavisen i dag, og da så jeg at en gruppe Lyon-studenter uttaler at de er for den nye loven. Jeg har registrert at en del av dem som hører til den gruppen som er positive er økonomistudenter. Men vi vet jo også at hver gang det er forslag om noe nytt som berører unge og studenter i Frankrike er, blir det ofte demonstrasjoner fra dem som holder med opposisjonen, sier Sirevåg.
Leder Laurence Parisot i den franske arbeidsgiverforeningen MEDEF gikk først ut og kritiserte CPE, men den 15. mars kunne The New York Times meddele at Parisot hadde skiftet mening og dermed stiller seg bak statsministeren. President Jaques Chirac har også gått ut og gitt sin støtte til vedtaket.
– Forrykt!
Leder for LOs Brüsselkontor, Knut Arne Sanden, kommer med krass kritikk mot loven.
– Vi i LO er veldig imot denne loven. Vi synes den er helt forrykt, fordi den svekker unges muligheter. De har for eksempel ikke mulighet til å etablere seg og skaffe bolig. Alt blir dermed veldig usikkert, mener Sanden.
– Kunne en slik lov forekommet i Norge?
– Ja, man kan tenke seg at den forrige regjeringen kunne foreslått noe sånt. De ville jo jobbe for utvidet bruk av midlertidige ansettelser. Det er et uttrykk for samme tankegang, hevder Sanden.
– Et slikt vedtak truer de unges plass på arbeidsmarkedet. De under 26 år blir annenrangs arbeidskraft, legger han til.
Milliondemonstrasjoner
– Alt i alt er målsettingen med å redusere arbeidsledigheten for unge gjennom den nye lovgivningen mislykket.
Slik understreker Anthony Thomas det negative forholdet til Frankrikes nye arbeidslov.
– Den innebærer en stor fare for at folk ikke lenger vil sitte like trygt i jobbene sine. Når du ikke vet hva du skal gjøre neste måned, er det ganske vanskelig å organisere livet ditt og lete etter bolig.
Frankrike er blant landene med strengest regulert arbeidsliv i Europa. De skiller hovedsaklig mellom arbeidskontrakter på udefinert tid (CDI), som er normen, og diverse avgrensede kontrakter. Den nye CPE-en bygger på den alminnelige CDI-en, men med konkrete unntak som angår oppsigelsesprosedyrer de to første årene. Dette fører til problemer for studentene, og er bakgrunnen for de mange demonstrasjonene de siste ukene. De siste dagene har det hele også eskalert til voldelige opptøyer, med ildspåsettelser og sammenstøt mellom studenter og politi. Det anslås at så mange som en million mennesker demonstrerer mot liberaliseringen av arbeidslovgivningen.
– Unge mennesker er frustrerte fordi de må regne med en levestandard som er verre enn hva det var for foreldregenerasjonen, selv om utdanningsnivået er høyere. De bor hjemme lenger, arbeidsløsheten er høyere og universitetsgraden oppfattes som meningsløs, forklarer Anthony.
Ingen dialog
Arbeidsledighetsstatistikk for unge under 25 år i Frankrike viser at over tjue prosent er uten jobb. I de fattigste forstedene og byene rundt Paris er så mange som femti prosent arbeidsløse.
Anthony, som selv er 24 år og ble ferdig utdannet journalist for et år siden, mener de store arbeidsledighetsproblemene skyldes at studentene ofte begynner på universitetet uten å ha noen som helst formening om hvilken arbeidskraft markedet etterspør. Han tror ikke loven om «første ansettelse» vil ha noen effekt på arbeidssituasjonen til unge franskmenn.
– Jeg jobber på endagskontrakter, eller en uke maksimum, og må jobbe for fire nyhetsbyråer samtidig for å ha en tålelig inntekt. Jeg vet aldri hvor mye jeg kommer til å jobbe den påfølgende uken.
I en rapport fra den norske ambassaden i Paris kommer det fram at ikke bare lovens innhold, men også regjeringens handlemåte for innføring av ordningen, er under kritisk søkelys. Loven er i liten grad et resultat av dialog med de involverte partene, og statsminister de Villepin har tydd til konstitusjonelle virkemidler av tungt kaliber for å få lovforslaget vedtatt. Han krevde samlet debatt under den første presentasjonen av loven om «sosialt samhold» («cohésion sociale»), og stilte implisitt kabinettspørsmål. Samtidig ble debatten kortet ned til det minimale.
Bruk-og-kastmentalitet
Thomas er skeptisk til ettervirkningene:
– Bedrifter vil innføre den nye loven og dermed sparke ungdommer når de ikke trenger dem lenger. Jeg tror ikke det vil framdyrke jobber, men snarere bare gjøre de eksisterende mer usikre.
Til slutt er Thomas tilbake på ambassadens innledende poenger:
– Loven kan være positiv for folk med lavere utdanning og for dem som forlot skolen uten noen form for utdanning eller vitnemål. Bedrifter burde vært mindre motvillig til å gi denne gruppen en sjanse.
