Øl versus politikk
Torsdag 9. mars ble Edina Ringdal valgt som ny leder for Studentersamfundet. I år trengte Storsalen bare en valgrunde for å bli enige om en verdig kandidat. Ringdal fikk rundt 65 prosent av stemmene. Hvis man imidlertid tar medlemsmassen til Studentersamfundet i betraktning fikk hun under to prosents oppslutning. Et overveldende flertall av Samfundets medlemmer valgte altså å ikke møte opp, og signaliserte dermed likegyldighet til Studentersamfundets politiske ansikt. Hva kan så grunnen til dette være?
At majoriteten av Samfundets medlemmer har større nytte av å få billigere øl enn muligheten til å forme Samfundets politiske profil, kan bety at Samfundets påvirkningskraft ikke er det den var, og at det politiske som skjer ikke er engasjerende nok. Det kan også bety at studentene ikke føler behov for å påvirke sine omgivelser, fordi de rett og slett har det så bra at det ikke er verdt «å bry seg», fordi man har for lite å vinne. Verdien av å lære gjennom diskusjon og uenighet er på vei ut.
Påvirkningskraft er nok ikke en god nok grunn til å holde seg hjemme når det arrangeres ledervalg eller lørdagsmøter. Hvis man for eksempel ser på vedtaket om israelboikott, er det opplagt at Studentersamfundet fremdeles har muligheten til å skape heftig debatt rundt det de setter på dagsorden. Motpoler på lørdagsmøtene bør fremdeles ha muligheten til å gjøre folk forbanna. Joda, kvaliteten på disse møtene kan nok være svingende, men det er fremdeles det beste politiske tilbudet trondheimsstudenter har.
Den økte satsningen på Samfundet som underholdningsmidtpunkt, kombinert med en nedprioritering av politisk aktivitet, har kommet som et resultat av hva studentene faktisk vil ha. Med dette ønsket gir de fra seg muligheten til å påvirke det rundt seg, og tilbake får de rabatter og gode konserter. Utviklingen kan ikke kalles annet enn markant.
Er det riktig at Studentersamfundets 9000 medlemmer står bak den leder som er valgt av de 300 som møter opp og stemmer på ledervalget? Hvor går grensa for hva som er en legitimt valgt leder? Man kan selvfølgelig argumentere med at så lenge valglovene er tilfredsstilt er riktig leder valgt. Man kan også påstå at en leder valgt av 300 personer ikke har spesielt stor tyngde.
Hva skal man så gjøre hvis en endring er på sin plass? Hadde flere møtt opp hvis man hadde gjort en bedre jobb med markedsføring og profilering? Kanskje er det sånn at politisk deltakelse ikke bør påtvinges folk, men at man heller bare skal la den leve sitt eget liv. Det som i alle fall er sikkert, er at eventuelle endringer i demokratiet bør diskuteres i Storsalen. Folk som ikke gidder å møte opp, kan ikke rette sin kritikk om systemet til Samfundets leder på fylla.
Alle de stilte spørsmålene er absolutt modne for debatt. Hvert enkelt medlem av Studentersamfundet bør gjøre seg opp en mening om systemet fungerer eller ikke, og eventuelt hvordan det heller burde fungere. Hver enkel student bør også gå i seg selv og finne ut hvorvidt de vil bry seg om det som skjer rundt dem, både på Samfundet og i samfunnet.
